Lyrikk

En ting som skjer når du først begynner å lese lyrikk

Er at du tenker: Hvordan i helvete ble dette utgitt?

Så tenker du: Det er håp for meg også

Jeg diskuterte det med gresskar, som sa at det er definitivt håp for meg også. (Det er en mulighet at hun nekter for det nå, men jeg sverger at hun sa det. Hun sier alltid sånn, hun er hyggelig og oppmuntrende). Mens jeg truet henne og sa at jeg skulle tvinge henne til å lese mine dikt. Det er sånn jeg er: blackmailer folk til å lese det jeg skriver. Det er sånn du vet at arbeidet ditt er bra.

En annen ting som skjer når du først begynner å lese lyrikk

Er at du snubler over noe så nydelig at du tviler på at du egentlig kan skrive

Og da tenker du: Jeg burde aldri skrive noe igjen

Du vet at du kan ordene, men det føles ikke ut som du lever i samme verden, som om diktet er det eneste  som er virkelig

Den følelsen som er best er den at du ikke tror du kan skrive noe.

Om du ble nysgjerrig på hvem gresskar er så kan du finne bloggen hennes her: https://gresskarmonster.wordpress.com/   (Hun er ikke så kul at hun er med her på skriv.it, men det kommer til å endre seg. Jeg er nesten like sikker på det som at jeg en gang kommer til å bli utgitt) Hun har fått skriv.it blogg nå så jeg kan bare si: Nailed it! http://gresskarmonster.skriv.it/

3 thoughts on “Lyrikk”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *