Min skrivehistorie

Jeg fikk et tips om at jeg kunne skrive om min skrivehistorie. Hvorfor jeg begynte å skrive og når jeg begynte å skrive.

Jeg har alltid elsket historier. Moren min leste mye for meg da jeg var liten, Pippi, Mormor og de åtte ungene. jeg hørte på massevis av kassetter (for dere som er for unge til å vite hva det er… du har gått glipp av noe… det er som spotify bare at alle sangene kommer bare du tenker på dem, i tillegg til lydbøker). Jeg kunne utenat alle historiene jeg hørte. Jeg pleide å gjenfortelle dem til kiropraktoren min. Jeg slengte til og med inn: “Bling, nå kan du snu kassetten”.

Jeg begynte å lese bøker i andre klasse og jeg elsket det. Jeg husker spesielt godt at jeg absolutt elsket Per Pusling av Astrid Lindgren. Og jeg elsket Den vesle vampyren-bøkene. Jeg har alltid elsket spøkelseshistorier, jeg elsket grøsserne.

Så gikk jeg over på mer hardcore stuff! (Oh yeah) (Jeg tror jeg bare skal lage et innlegg om min lesehistorikk).

Jeg elsket å videre fortelle historier. Jeg diktet mine egne inspirert av de jeg leste og hørte. Jeg gikk rundt og tenkte at når jeg ble voksen skulle jeg bli forfatter. (Jeg har egentlig den planen fremdeles).

Jeg skriblet ned ideer. Jeg begynte på ting… og jeg fullførte selvfølgelig aldri noe… Ikke at ideene var spesielt bra.

Jeg har skrevet noen små greier. Skrevet et par teaterstykker. I et par år nå har jeg jobbet på et samarbeidsprosjekt med en venninne. Jeg begynte å skrive kronologisk først i år.

Seriøst. NaNoWriMo endret skrive livet mitt.

Jeg gikk fra å være en person som tenkte på å skrive til å bli en person som faktisk gjør det. Selv om jeg ikke har fullført noe ennå så har jeg virkelig fått fremgang.

Jeg pleide å gå rundt og visualisere scener, som om det var en film, så satt jeg meg ned og hadde ingen aning hvordan jeg skulle skrive det jeg så for meg. Så begynte jeg å tenke mer i skrivebaner. Hvordan skriver man denne scenen? Og ting som det. Så nå kan jeg faktisk si at jeg er en person som  skriver og ikke en som vil gjøre det.

Jeg er glad i fantasy, men mange andre sjangere. Jeg burde bare skrive det innlegget om min lesehistorikk. (Jeg dømmer folk ut i fra bøker de har lest).

Dette innlegget gikk litt i sin egen retning…

Oppsummering: Jeg har alltid elsket historier og diktning, drømmen er å skrive bøker sånn at jeg kan leve av det. Eller egentlig så vil jeg mest at folk bare skal lese bøkene mine, og betale for det. (Jeg klarte ikke å late som om jeg ikke vil ha det som jobb).

3 thoughts on “Min skrivehistorie”

  1. Du blottlegger grovt mine egne innerste, snuskete og hemmelige små ambisjoner. Men jeg syns du overdriver romansen om kassetene litt. Bl.a. glemte du å nevne hvordan de kilte seg fast i spilleren og la hele båndet av verdifullheter i krøll. Plutselig hadde man en historie av halvt avkuttede ord og annen elendighet. Jeg tror idyllen fra Astrid Lindgren og Mormor-ungene (som jeg også har elsket og elsker!) har smittet over på kassett-minnene dine…. utenom det var ikke blogginnlegget sitt om skrivehitsorien din så aller verst, selv om det inneholdt en del digresjoner – som jeg forresten elsker!

  2. Det var et morsomt innlegg og en inspirerende historie! Håper jeg kan få en slik skrivedisiplin av NaNoWriMo som det virker som om du fikk! Jeg synes det er ekstra kult at du har skrevet teaterstykker. Det virker gøy og vanskelig.

    “Grøsserne” var forresten barndommen min !! Vil gjerne lese et innlegg om din lesehistorikk.. 😀 No pressure….! (jo litt)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *