Skriveri: MasterChef-novelle

Jeg har skrevet en novelle-ting som jeg har kalt for MasterChef som jeg skal dele med dere her i dag. Jeg håper at dere kommer til å like den 🙂

MasterChef

Kjølig, som følelsen av å gå inn på et ubebodd lager. Mørkt, som barnekvelder der du er i seng før alle andre. Stillhet og forventninger, som før en forestilling skal starte. Brått går de kolosale lampene på over oss. Det kommer en trommeaktig lyd etter hvert som lyset slås på og sprer seg som et hvit slør over rommet og noen øyeblikk senere så er det mulig å se hva rommet inneholder.

12506807_10154037948616677_406231269_n

Rommet er en stor sal. Et rustisk preg bærer det. Betonggulv, drivvedvegger. Et klasserom? Disker på rad. En til hver av deltakerne. Det står en eneste boks på disken. På hver av de fire diskene. Er det en disk? En arbeidsbenk er kanskje et mer passende ord.

Deltakerne går mot diskene. Noen med frastøtende selvtilfredshet, noen med nervøsitet. Alle med høye forventninger. De ser seg om. Flakkende blikk, smale blikk, løftende øyebryn. Bevegende lepper. Babling, tilfreds “uuuu-ing” og “aaaaah-ing”, diskre psykisk krigføring: “Jeg er så klar, så sinnssykt klar.” “Sikker? Du høres ikke klar ut.”

Deltakerne ser på den mystiske boksen som står foran dem. Noen rister, av deltakerne altså. Gleder seg til å løfte opp esken for å se innholdet.

12506841_10154037948591677_645550058_n

En av dem står i helt nøytral posisjon, uten antydning til å ha noe ønske om å løfte opp eska.

En stirrer ut gjennom noen brilleglass som er fulle av fettete fingeravtrykk.

En har blå leppestift og tygger heftig tyggegummi.

En har muskler som presser seg mot t-skjorta.

En smiler et perfekt kjøpe-smil.

Skjermen skrues på og informasjonsfilmen spilles av. “Denne uken har dere fått utdelt en mysterieutfordring, bare den beste endringen vil gå videre til neste runde. Dere kan bruke de hjelpemidlene dere ønsker. Dere har 24 timer.”

En nedtelling starter. 10-9-8

Deltakerne ser på hverandre. De er klar.

Publikum strekker på nakkene. Zoomer inn på diskene sånn at de kan få med seg alt. Deltakerne legger hendene sine på eskene klare for å løfte dem opp når tiden er inne.

3-2-1

Abrakadabra.

En kanin, en katt, en fisk og en spurv.

Deltakerne ser på dyrene med stor uro.

Deltakerne drar fram utstyr. Kirurgiske instrumenter i rustfrittstål. Lasere. Elektroniske verktøy: printere, pc’er, elektrosjokk, ledninger, og det som hører med. Noen drar fram et bærbart apotek. Lab’en her har mer imponerende medikamenter enn de skitne bakgårder. Programlederen spekulerer litt om ferdighetene og kunnskapen til deltakerne når det kommer til utstyret.

12527959_10154037948856677_1710650874_n

Programlederen med kjøpesmilet smiler bredere. Dette er det hen får betalt for. Hen går bort til den første disken der kaninen sitter i buret. Den rynker på nesen og sitter krøllet sammen. Programlederen smiler til de blå leppene.

12516093_10154037948666677_338033511_nDe kaller deg den unge magikeren.

  • Stemmer det. Sier de blå leppene.

Passende med en kanin. Nesten som den ble trukket opp av hatten.

Leppene gliser.

Si meg: er du nervøs for utfordringen?

  • Overhodet ikke. Man er ikke så flink som det jeg er uten god trening i utfordringer som dette. Jeg har jobbet med gnagere før. Pleide å fange rotter som barn.

Oh, det liker jeg å høre. Lykke til

Programlederen går videre. De blå leppene går raskt i arbeid. Trekker i skuffer og skap og setter masse utstyr på disken.

12540032_10154037948701677_1378577310_n

Programlederen går videre med sine slanke bein bort til deltakeren med de fettete brillene.

Du fikk katten!

  • Ja.

Svaret kommer dystert og kort fra deltakeren som stirrer på det vesledyret med silkemyk pels og skrekkslagne øyne.

Noen vil si at det er den letteste utfordringen.

  • Kanskje det. Men det gir meg bare mer mulighet til å være kreativ!

Ja! Man må gjøre det beste ut av situasjonen. Har du troen på deg selv?

  • Jeg tror at jeg uansett klarer meg bedre enn andre.

Men det er bare en person som går videre.

Brillene ser raskt på programlederen. Biter tennene hardt sammen og begynner å lete etter utstyr.

  • Dette går bra, pus.

Dette går bra, pus, sier programlederen og går videre.

12527641_10154037948831677_307107809_n

Programlederen vandrer bort til muskelbunten.

Hvordan går det her?

  • Kan ikke klage.

Så du føler deg ikke noe nervøs? Fisk er litt av en utfordring.

  • Jeg skal bare ta det helt ut. Jeg tenker å gi den lunger og sende den inn i et anti-tyngdekraft akvarium.

Det er ikke det mest originale jeg har hørt. Flere forsøker seg på dette og mislykkes.

  • Vel, de er ikke like flinke som meg.

Det er bra du har selvtillit.

Programlederen går videre uten å se ut som hen er imponert.

12516140_10154037948786677_270103599_n

“La meg gjette, du skulle ønske du kunne fly din vei.”

  • “På ingen måte.” Sier deltakeren med det litt nervøse smilet sitt. Den tar et kraftig tak rundt spurven, og griper tak i en saks. Spurven piper nervøst og faller litt sammen da vingene i et skarpt øyeblikk blir hugget av.

Deltakeren reagerer raskt og setter en sprøyte i det lille vesenet. Så legges den inn i en liten maskin.

Hva gjør du nå?

  • Maskinen her er som en rugemaskin og nå har fuglen fått et sprøyt med smertestillende og andre midler for å holde den i livet og utav sjokk.

Ville det ikke vært lurt å gi den det før du kuttet av vingene?

  • Nei, det gjør at blodet ikke koagulerer riktig.

Har du en plan videre?

  • Jeg skal bruke 3D printeren til å lage nye vinger.

Noe mer?

  • Det blir en overraskelse.

12511930_10154037948731677_1899794877_n

Programlederen ser mot oss med et skeptisk ansiktsuttrykk. Det er mye lettere å imponere publikum enn de lange beinene og korte øyebrynene.

 

Tiden går. 12 timer gjenstår.

En av deltakerne står med blod til albuene og fingrene i et organ.

En står ved tastaturet og hamrer i vei.

En kanin hopper rundt i buret sitt. Mens noen blå lepper begynner å endre farge.

En annen står med reagensrør i en sky av damp og røyk.

Programlederen går litt til og fra. Sier kritiske kommentarer. Har ikke noe håp for noen av deltakerne. Tiden går litt videre. Nå er programlederen mer fornøyd. Vi får spørsmål hva vi mener. Det er splid blant oss.

Noen av oss sovner til tross for spenningen og medikamenter. Det er ventetiden som gjør oss søvnige. Dyrene sluttet å lage lyder for flere timer siden, og vi sluttet å bry oss før det. Lidelse er bare interessant en stund, så husker man at genseren klør litt og at man må spise middag denne uka.

Blod, svette, tårer, og andre klisjeer blir spydd opp av programlederen. Vi nærmer oss slutten. Resultatet skal presenteres. Dommeren avslutter setningene for hvert ord.

La. oss. starte. med. den. unge. magikeren.

De blå leppene har fått et nytt lag leppestift. Boksen med kaninen blir båret opp til disken.

Vi. forventer. oss. litt av en. tryllekunst.

Den unge magikeren gnir svette utover i håret og ser på dem. Dommerene løfter opp boksen for å se på resultatet.

Du har bleket. kaninen. og gitt den røde øyne…

“Ja, albinokaniner er min favoritt.” sier den unge magikeren.

Dommerne ser vantro på vesenet.

Hva annet har du gjort?

“Først kloret jeg kaninen. Så tok jeg og tatoverte øynene dens i rødfarge.”

Jaha… hva mer?

“Vel, jeg… eh… hadde litt tidsproblemer.”

Tidsproblemer? Du hadde. 24 timer. Dette er en skam. Vi er virkelig. skuffet over deg.

“Jeg beklager det.”

Det er deg det går utover.

Programlederen spør raskt hva den unge magikeren tror. Leppene er nesten vrengt da de gir fra seg sitt svar: “Jeg tror ikke jeg går videre.”

 

Neste. Fettete briller som ser mer fettete ut nå.

Hvordan går det, pus?

Den neste dommeren spør med sensuell stemme. De fettete brillene reagerer ikke på det.

  • Her er det jeg har gjort.

Boksen blir løftet opp og katten kommer til syne. Den maler og ser på dommerne med lyse grønne øyne.

  • Jeg har blandet DNA-et og modifisert den så den har elementer fra hund og ape. Jeg ville at den skulle beholde utseende sitt så jeg jobbet hardt for å få det til.

Hund og ape… Hvorfor det?

  • Fordi katter er for egoistiske så jeg ville gi den hundens empati, og aper er mer funksjonelle så nå vil det kanskje være mer mulig å trene den opp.

Interessant. La oss teste DNA-et og verdiene. Før vi gjør et raskt forsøk på noen lette kommandoer.

Katten blir raskt skannet og tatt blodprøve av. Dommerne ser på hverandre, men deler ikke resultatet med oss.

Gi. lapp. sier en av dommerne og holder ut en hånd.

Katten løfter en pote og lar den raskt gli over dommerens mens den maler høylytt.

Interessant. Dere kan gå.

Deltakeren med brillene går mot disken sin. Katten hopper ned fra disken og vandrer rolig etter. Den reiser seg opp på to ben og hopper opp på disken. Publikum klapper fornøyd.

Programlederen spør hvordan det gikk. “Jeg tror jeg er trygg.”

 

Dommerne ser nysgjerrig på den neste boksen. Det kommer flagring fra den.

Stemmer det at du klippet av vingene av fuglen?

  • Det stemmer.

La oss se.

De løfter boksen og ut flyr fuglen. Den har fått stål vinger. Den tar seg en runde i rommet. Brått sender den ut noen skudd som eksploderer i raketter. Så lander den foran dommerne. Dommerne gir fra seg applaus.

Veldig imponerende!

  • Takk.

Si oss hva du har gjort?

  • Jeg ville gi spurven mer funksjon. Nå har den mulighet til å skyte raketter og være en estetisk del av verden.

Eller et våpen. Sier dommerne.

  • Kanskje det…

Interessant, dere kan gå.

Programlederen spør etter følelser. “Jeg vet virkelig ikke. Jeg fikk ikke så mye respons som jeg ønsket.”

Programlederen svarer med et: “lykke til.”

 

Den siste, fisken, blir presentert for dommerne. Akvariet er fullt av luft. Fisken flyter rundt der. Dommerne stirrer på den.

Den ser død ut.

  • Den lever altså.

Tvilsomt. Sier dommerne og prikker på glasset.

Da tar fisken en salto i luften, men blir raskt stillestående igjen.

Kort sagt så er vi skuffet. Vi forventet mer enn noen lunger.

Deltakeren går tilbake og nekter å si noe til programlederen.

 

Dommerne går sammen. Vi hører mumling.

Den letteste utfordringen.

Veldig skuffet.

Jeg. hadde. forventet. mer.

Vanskelig avgjørelse.

Er vi enige?

Så kommer et trestemt ja og de står foran oss igjen.

 

Vinneren denne gangen stod mellom to av deltakerne. Det var enten katten og spurven. Katten var et imponerende og humoristisk tilskudd, det er interessant å tenke på hvordan den kan utvikles videre, men det var den letteste oppgaven og utførelsen var bra selv om ideen ikke var så original. Den neste var spurven. Veldig fascinerende, og vi ser masse måter ideen kan brukes videre. Vinneren er spurven!

Det blir full applaus. Noen av deltakerne som har tapt begynner å gråte. Spurven og deltakeren kommer opp på scenen og får servert et glass champagne.

Dessverre betyr dette at ingen av dere andre går videre. Takk for deltakelsen.

En mann kommer inn. Han har en pistol og med kjappe skudd skyter han de tapende deltakerne.

Før eksperimentene inn i lab’en. La oss gå videre for å feire.

Gulvet er fullt av bloddammer, og utover kvelden brukes det lang tid på å fjerne flekkene. Programlederen ser på oss med kjøpesmilet:

Sånn, nå var det over for denne uken, men bli med for å se på neste uke for nye deltakere og nye utfordringer. Ha en videre fin kveld.

Vi forlater salen. Lettet over at vi ikke måtte delta denne uken, og gruer oss til neste.

Dette var bare et førsteutkast på novellen, så jeg kommer kanskje til å redigere den på et senere tidspunkt. Jeg tenkte bare at det var gøy å dele! Kanskje ikke like gøy å lese, men sånn er det. Jeg håper at dere liker den og de litt eh… spesielle illustrasjonene mine. Her kan du også lese litt om baktanken og inspirasjonen bak novellen.

4 thoughts on “Skriveri: MasterChef-novelle”

  1. Utrolig spennende og eksperimentell tekst Heidi!
    Jeg synes du burde fortsette å lage illustrasjoner. Personlig liker jeg nemlig veldig godt å lese tekster på nett, hvor det følger med bilder av et slag.
    Jeg liker også alle de surrealistiske og morbide elementene her.

    Takk for at jeg fikk lese 😀

  2. Wow, dette er vel det som skjer om man røyker noe rart før man skrur på Masterchef! Eller ser for mange episoder før man legger seg og drømmer xD Jeg måtte le flere steder, særlig av spurven. Veldig fantasifull og kreativ novelle!

  3. Spennende tekst. Jeg ble fanget sånn omtrent i andre avsnitt. Jeg var spent på hva slutten ble. Artig hvordan du lekte med språket på veien. Den selgersmilprogramlederen var rimelig sleip.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *