Skriveren!

I går møtte jeg en av lærerne som jeg hadde på barneskolen. Hun smilte til meg og sa: “Det jeg tenker på er de tekstene du pleide å skrive. Hva gjør du nå?” Og jeg fortalte om boken.

Denne boken som jeg har skrevet. Et merkverdig lite uhyre som har trengt og revet seg løs for meg. Som snart har ligget og kokt i meg et år. Jeg trodde at det vanskeligste var over, men det er fordi jeg ikke innså at det var arbeid det jeg holder på med.

Men jeg har innsett det nå. Jeg har innsett at det er dette jeg er. Jeg er en skriver, og pokker heller, det betyr at jeg skal skrive.

noe nytt?

Jeg har enda en gang måttet tvinge meg selv til å jobbe meg gjennom en vanskelig skriveperiode. Det har nettopp blitt en ny måned og jeg føler at jeg burde jobbe med et nytt prosjekt, selv om jeg har rundt tre prosjekter som jeg jobber med.

Neste uke skal det bli bedre. Denne uken er det oppussing. Bokstavlig talt.