Godt nyttår!

Jeg har bestemt meg for å bli flinkere å blogge, og også blogge litt om andre ting enn skriving. Det er tiden for å sette seg mål, så mitt mål er å fortsette å sette mål utover i året.

Dette er skrivemålene:

  • Sende inn DMT. Frist 1. Februar.
  • Skrive førsteutkastet på bok 1 av en episk fantasy jeg skriver med venninnen min. Planen er å gjøre det nå i Januar.
  • Skrive førsteutkastet på barneboken jeg vil skrive. Prøve å få gjort det i februar.
  • Skrive romanen jeg tenker på. Har ikke bestemt meg om dette kanskje skal være camp NaNo-prosjektet mitt.
  • Ellers vil jeg blogge litt for skriv.it og her.

Det er også tiden for å sette andre mål, jeg har tenkt å trene mer, på mange måter, skriving, fysisk, psykisk, og tegning.

Jeg kommer til å lete etter flere måter å være kreativ.

Jeg har hatt veldig lyst til å begynne å tegne igjen, det var noe jeg likte veldig godt å gjøre på ungdomsskolen, og nå har jeg tatt det opp igjen, har et lite prosjekt på gang, men det får dere høre om senere.

tegnLitt creepy, og det er 1000 feil, men jeg liker det litt også.

Og godt nyttår forresten!

Jeg taper

Hvem sier at et tap skal gjøre vondt? Kanskje er smerten ved tap definisjonen på at du virkelig har tapt, du har mistet noe av verdi.

Det er sant at jeg i år ikke hadde de største ambisjonene for NaNoWriMo, planen var å skrive på camp NaNo-prosjektet mitt fra juli og gjøre det ferdig. Men slik har det ikke blitt. Jeg visste at jeg hadde mange planer i november så jeg bestemte meg allerede på forhånd at jeg ikke kom til å gi alt. Det var nok den største feilen.

Om man vil vinne NaNo så må man prioritere det og man må jobbe hardt. Slik er det bare.

Det har ikke jeg gjort i år og jeg har bare meg selv å takke.

Hvorfor gjør det meg likevel ikke trist?

Jeg pleide å lide av en alvorlig grad av prestasjonsangst som til tider var selvdestruktiv. En stund var det så alvorlig at jeg nektet å gjøre ting med mindre jeg var helt sikker på at det kom til å bli perfekt. Jeg pleide også å være rimelig sjalu, og ble sint på folk som presterte bedre enn meg.

Nå unner jeg faktisk folk å gjøre det bedre enn meg. Jeg blir stolt av vennene mine for deres prestasjoner.

Jeg har tenkt mye på hva målet mitt rundt skrivingen er, og har jobbet med å finne ut hva det er jeg egentlig vil.

Jeg prøver å ikke la meg bli overveldet av andres talent, og tenke det at jeg også har noe å gi folk.

Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke taper. Jeg skrev en bok i fjor som jeg jobber med nå og har masse håp for, jeg har skrevet masse i år som er grunnlag for framtidige ting, jeg har skrevet et teaterstykke som har fått gode tilbakemeldinger. Jeg føler virkelig ikke at jeg har tapt. Jeg føler nesten mer at jeg har vunnet.

Jeg har skrivesperre!

Jeg har skrivesperre.
13396621_10154337748681677_131248701_o

Ikke bare er det slitsomt å ha skrivesperre, det er utrolig irriterende. Jeg vet at det finnes hundretusen ting jeg kunne ha skrevet om, men jeg føler ikke at det går an å skrive om noen av dem

En liten oppdatering, jeg har klart å få ut et andreutkast på NaNoWriMo-boken. Det var gøy og ikke minst på tide. Jeg bør klare å slenge inn et tredje og fjerde -utkast før jeg har planlagt å prøve forlag i september.

Ellers har jeg sperre. Hva er ditt beste tips mot skrivesperre, og eh hjelp?

Hallo bloggen

Det er lenge siden sist.

Ordene har sviktet meg.

Jeg har ventet.

Jeg har lett.

Nå.

Hallo bloggen. Det har vært en god stund siden sist. Jeg har følt at jeg har hatt litt sperre, men jeg har skrevet andreutkastet mitt, jeg har sett en iscenesettelse av stykket jeg skrev i Januar og jeg har søkt på skole. Alt dette har gitt meg litt sperre tror jeg, men satser på at det blir bedre framover. Selv om jeg har planer for sommeren. Planer som ikke bare handler om skriving.

Vi sees igjen.