Askepott

It’s started!

I går var jeg veldig spent og nervøs. Egentlig så hadde jeg planer om å ikke gjøre noe hele dagen. Bare vente til midnatt, men så sendte en venninne melding og spurte om vi skulle henge, jeg sa selvfølgelig ja.

Jeg har vært veldig usosial i det siste, noe som til tider hender når man er deppa og syk. Så det var gøy at hun spurte. (Egentlig er vennene mine veldig støttende når jeg er syk, som ikke kan være lett når en person bare sier: “Eh… neeeei… jeg tror ikke denne dagen er en god dag til å henge”)

Som dere sikkert vet var det halloween i går, mange folk festet litt, det gjorde iallfall vennene som snap’et meg.  Jeg sa fra til venninnen min at det ikke kunne bli så sent, jeg måtte hjem før midnatt.

Noe som fikk meg til å innse at Askepott definitivt handler om ei jente som måtte hjem før midnatt fordi hun skulle delta i NaNoWriMo.

Jeg har til nå skrevet 2285 ord. Noe som er over dagsmålet, som er bra. Jeg har skrevet et kapittel, og startet på et nytt. MEN jeg hater det jeg har skrevet. Noe som er…. litt dumt, men jeg regner med at det kommer til å bli bedre etterhvert.

Planen er jo at det ikke skal være perfekt! Jeg skal bare fullføre et førsteutkast, om jeg så skal hate hvert eneste ord!

Jeg skal jo tross alt gjøre noe som ikke ligner meg, og det er at jeg skal fortsette etter det blir hardt. (Pun intended)

Okei, helt ærlig så begynner det å bli litt bedre, jeg hater ikke alt, noe er bare kleint.

Dagen før dagen!

For noen er i dag dagen, men for oss forfatterspirer så er det dagen før dagen, og guuud som jeg gleder meg nå. Det skal bli så herlig å starte. Jeg tror jeg har første setningen min også, men er ikke helt sikker. Jeg får nesten vente å se til jeg sitter med et nyfriskt dokument foran meg.

Jeg har tenkt å være våken kjempeseint sånn at jeg kan henge med alle de kule kidsa i NaNo-chatten. De er en dødskul gjeng, og det er utrolig spennende å høre om deres planer og prosess, for ikke å snakke om prosjektene deres.

Nå blogger jeg egentlig mest for å dele en kjempekul nettside med masse utfyllingsgreier. (Nå tror dere sikkert at sånn er det gøyeste jeg vet, og det er ikke helt sant, men det er gøy!) Tingen med disse greiene er jo ikke at du MÅ fylle ut.  Det er bare gode punkter som kan være bra å tenke gjennom.

http://eadeverell.com/writing-worksheet-wednesday/

Så enjoy, og forresten lykke til i morgen for alle som skal delta. 

NaNoWriMo snakk

ÅÅÅÅÅNAAAAI! Det nærmer seg… 1. November er like rundt døren, og derfor starter snart galskapen. Jeg har i de siste dagene ligget langt over wordcounten som er på rundt 1667 ord hver dag, og den slags produktivitet skremmer meg. Jeg kan da umulig holde på sånn i en hel måned.

Forresten før dere påstår at jeg jukser, så nei! Det gjør jeg faktisk ikke, for jeg jobber med en annen historie.

På søndag braker det løst med “dypt mellom trær

12084077_10153887086806677_1687939463_n (2)Jeg har et innlegg her der jeg skriver litt om boken: http://ordordord.skriv.it/2015/10/16/boken-min-dypt-mellom-traer/

Jeg er litt nervøs for å starte på en ny historie. Jeg har nesten jobbet fulltid med historien jeg skriver på nå i et halvt år, før det opp og ned i to år. Så det blir rart å begynne på noe nytt.

Jeg kjenner ikke karakterene så godt, jeg kjenner ikke stedet, men jeg har en slutt.

Jeg tror et av mine problemer når det gjelder skrivingen er at jeg ikke dikter opp slutter, og derfor holder jeg på i årevis med masse tull. Nå har jeg en slutt. Er det en god slutt? Hvem vet? Hvem kan egentlig si hva som er bra? Er det ikke bare bra nok at jeg har laget en slutt? Slutt med maset.

Jeg er nervøs, men jeg gleder meg også. Det andre prosjektet er så STORT. George RR Martin-stort. Bare uten en teit tv-serie. Det blir gøy å begynne på noe som det faktisk er mulig å finne en ende på, men ettersom jeg aldri har fullført noe så er jeg usikker på om jeg kommer til å klare det.

Jeg kommer til å klare det… tror jeg. Vil jeg. Håper jeg. Er konseptet mitt litt tåpelig? Eller er det bare jeg som er det?

Den som ikke våger, intet vinner.

Hadde det vært lett så ville alle gjort det.

Jeg har lovet meg selv en bedre middag sammen med min bestevenn som feiring for at jeg klarer det, da har jeg planer om å drikke champagne og late som jeg er flink. Late som om jeg ikke har nettopp har presset ut 50k med overanalyze og forklaringer.

Vi mååå jo få flest mulig ord…..

Hva er du mest urolig for? Har du lovet deg selv en belønning? ER DU GIRA???

De ni spørsmål

Bare fordi jeg er i det ekstreme gavmilde hjørnet så deler jeg enda et skjema med dere. Denne synes jeg er veldig hjelpsom og hjelper deg å tenke gjennom forskjellige ting. Jeg håper dere synes at disse greiene er nyttige og ikke bare masse arbeid. Det er meningen at de skal være inspirerende og hjelpe deg til å se historien klarere.

De 9 spørsmål:

  1. Hvem er jeg:

 

Karakteren; hvem er karakteren som person, hva er kjennetegnene

  1. Hvilken tid er det?

Århundre, år, årstid, dag, time.

  1. Hvor er jeg?

Land, by, nabolag, hus, rom, del av rom

  1. Hva omringer meg?

Fysiske objekt; direkte og indirekte

  1. Hva er de gitte omstendigheter?

Fortid, nåtid, fremtid. Hendelser og aktiviteter etc. som ligger “på netthinnen” om det er fortid, nåtid, fremtid.

  1. Hva er mitt forhold/tilknytning?

Til de aktuelle hendelsene. Til andre karakterer, ting etc.

  1. Hva jeg vil, ønsker å oppnå?

Karakterens ønsker. Hovedmål og delmål. Umiddelbar nærhet eller i fremtiden… hva står i veien?

  1. Hva står i veien?

Hindringer; hendelser, tanker, situasjoner etc. som hindrer en å oppnå målet/målene. Hva gjør du for å oppnå målet/målene?

  1. Hva gjør du for å oppnå målet/målene?

De konkrete handlingene en foretar seg for å oppnå målet/målene

litt småjobbing

I dag deler jeg på ny et nytt skjema som gir litt inspirasjon, eller kanskje litt bakgrunn for det du skal jobbe med. Jeg håper at den skal få vekke litt tanker. Denne er selvfølgelig også fra mine drama-elev-dager så om de ikke gir helt mening, så er det kanskje derfor. Just go with it.

  1. Assosier: Hvilke assosiasjoner gir denne deg til en fabel? Tenk på tittelen din. Assosier rundt den. Skriv ned punkter rundt den.
  2. Delrunde: Les ideene høyt
  3. Forhandlingsrunde: Velg en ide som du vil utforske videre. (Det er mulig å viderføre elementer fra andre ideer om de passer sammen. Det er viktig å finne en ide som engasjerer deg)
  4. Fabel/situasjon: Hva handler ideen om: hvilket område åpner den opp for å utforske, som likevel passer til ideen.

Situasjon- bestem en situasjon som skal belyse denne ideen. Denne situasjonen bør inneholde en konflikt.

  1. Velg tre scener som illustrerer situasjonen. Begynnelse, midtdel med høydepunkt, og slutt. (Tenk på hvem som er med; hvem er de? Hva vil de? Tenk på hvor dere er. Hva ser de, hva hører de? Hva forteller scenen? Hva kan du gjøre med historien, og hva vil du gjøre med historien?)
  1. Tilfør stemme til scenene. Fokus på stemningen og atmosfæren i scenen, mer enn å fortelle en historie.
  1. Figurene:

Hvem forteller?

  1. Er det en/ eller flere hovedpersoner? Hvordan er den/de? Hva er den/deres funksjon for handlingen?
  2. Bi-rollene- hvem er de, hvilken funksjon har de?
  3. Skriv en liten tekst (100-300 ord) om hver karakter, eller tre replikker.
  1. Setting/scenografi

Hvor er du? Hva ser du? Hva hører du? Hvilke lukter kan du lukte? Bruk sansene. Hvordan føles landskapet? Tenk enkelt og kreativt.

Si i fra om det er noe du vil at jeg skal dele fra mine egne skriverier 🙂 Del gjerne selv, det er bare hyggelig.

Planlegging av historien

I dag har jeg tenkt å dele en liten planleggingsgreie med dere, denne er egentlig laget for skuespill, men jeg mener at den godt kan brukes til mer enn bare det. Jeg fikk den en gang i tiden da jeg gikk på dramalinjen så jeg er usikker på opphavet.

Utfyll den gjerne og del! Det er alltid gøy å se hva andre holder på med. Enten i kommentarene eller link til et innlegg på bloggen din eller noe.

Grunnelementer

Figur: Hvilke karakterer er med?

Forskjellige typer karakterer?

 

Fabel: Hva er selve handlingen i stykket? Historien.

 

Rom: Hvor utspiller dette seg?

 

Tid: Hvilken tid skjer handlingen i?

Nåtid, gamledager, fremtiden? Arstid? Dag, kveld, natt?

 

Dramatiske virkemidler

Konflikt: Hva er hovedkonflikten i handlingen?

Er konflikten mellom noen karakterer eller er det er innvendig konflikt hos en karakter?

Finnes noen bi-konflikter, mellom hvilke karakterer?

 

Spenning: Handlingens spenningsutvikling

Hva kommer til å skje?

Hvordan skal det ende? Tragedie eller komedie?

Er det spenning mellom de ulike karakterene?

 

Kontrast: Mellom lyd og stillhet

Bevegelse og ro

Sterk og svak

Lys og mørke

Stor og liten

Åpen og lukket

Det ene og de mange

 

Rytme/dynamikk: Pulsen i spillet

veksling i tempe

stillstand og driv i handlingen

 

Symbol: Noe som får en spesiell betydning

Eksempelvis et objekt/rekvisitt, lyd, farge

 

Ritual: Handling som gjentar seg, og som får en spesiell betydning

Kanskje om det er ønskelig så deler også jeg min utfylling av skjemaet, men da må dere være veldig snille 🙂

Notatbok

notepad-926046_1920

(bildet er funnet på pixabay)

Det er vel på tide at jeg skriver litt om meg selv (LOL, neida, det skal dere få slippe, det er det jeg har dagboken til). Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe jeg synes er gøy: Notatbøker.

Du har kanskje som meg, altfor mange liggende rundt, livløse, ventende, lengtende etter å bli fullt opp av ord. De vil ikke bare være myrdede trær, men få en mening. Ordene dine er etterlivet for disse stakkarslige notatbøkene.

Jeg har 7 stykker som jeg vet om. Jeg er sikker på om jeg går litt på jakt i skuffer og skap så finner jeg minst 3 til.

Notatbøker kan brukes til så mangt. Det er et flott sted å samle på ideene sine. Jeg er alltid forsiktig med å kjøpe for fine notatbøker, er de for fine så vet jeg at jeg ikke kommer til å ville skitne dem til med mine tanker. (Hm, det hørtes temmelig perverst ut. Kanskje jeg skal kjøpe en skikkelig fin en og bare skitne den til med perverse tanker. Hadde vært morsomt. Creative writing).

Likevel så har jeg kjøpt denne utrolig søte boka <3 <3 Forelsket emoji- ting.

hamlet-notebook-50704-p

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ! Den er så kuuuul! Inni er det masse sitater nede i hjørnet fra forskjellige klassikere. En kjempegøy notatbok. Jeg elsker Hamlet, forresten. Jeg kommer ikke til å utdype mer om det nå, men det kommer senere, I promise. (Der mistet jeg halvparten av leserne av bloggen, whatever, om dere ikke liker Hamlet så… kan vi fremdeles være venner altså…)

Problemet med å kjøpe en så kul notatbok er at jeg får litt angst med tanken på å skrive noe i den. Argh. Men jeg har endelig kommet på hva den skal brukes til. En stund tenkte jeg: “Ah, denne kan jeg bruke til å plotte NaNoWriMo-prosjektet i” men nei… jeg vil ikke kaste bort en så pen notatbok på det. Jeg skal derimot bruke den som listebok.

Jeg elsker lister, og jeg vil derfor utfordre dere til å skrive en. En liste over favorittforfatterne deres. (Legg det gjerne inn i en kommentar.) Sånn synes jeg er kjempegøy. Selv skal jeg prøve å ta et halvveis bra bilde fra Hamlet-notatboka der jeg skriver ned mine egne favoritter.

Jeg innser at det er en veldig vanskelig challenge, ettersom det finnes så mange fantastiske forfattere der ute, men skriv de du kommer på nå. Det går tross alt ann å lage enda en liste senere over samme tema 🙂

1800949_10153907021046677_1635863383_n

Jeg vet ikke om dere kan lese det, men det spiller ikke så mye rolle uansett. Listen er i tilfeldig rekkefølge, og liste over feel good forfatterene mine. Eller ikke alle er feel good, og mens jeg skriver kommer jeg på flere som ikke ble inkludert. Jaja, som sagt sånn kan man legge inn senere.

Så tilslutt bare noen spørsmål: Hvor mange notatbøker tror du at du har liggende rundt forbi og hva bruker du dem til?

 

Skrivetips

I dag tenkte jeg å dele et par skrivetips.

Det er ganske enkelt: skriv.

Skriv litt hver dag. Start med at du skal skrive tre setninger. Det er kjempeenkelt og det klarer alle. Faktisk så vil jeg at du skal kommentere dette innlegget med tre setninger som kunne vært begynnelsen på en historie.

Det som er veldig viktig når du vil bli forfatter er å skrive. (DUH). Og vet du hva? Det skal være vanskelig. Om det hadde vært lett så ville ALLE ha gjort det. Bare ikke skyt deg selv i foten og selv huden din til en sci-fi labb for å få fregnete hud før du begynner… Jeg mener: Ikke tenk at det skal være bra. Bare tenk at du skal skrive. Bra kan det bli etterpå. Nå er det viktig å gjøre litt dirty work.

Neste trinn: Finn fram alarmen på mobilen. Sett på ti min og skriv så mye du klarer. Jeg gir deg en writing prompt her i tilfelle du ikke vet hva du skal skrive om: Hun hadde aldri hørt så mange stemmer i mørket før

Du trenger ikke skrive noe om det… men at det kanskje sparker noe.

Ti min fra nå… en to tre.

Okei. Jeg bare gjetter at du ikke egentlig gjorde det. Men la oss si at du gjorde det. Sjekk hvor mange ord du fikk. Jeg pleier å få rundt 300 ord på en ti minuttersspurt. Noe som ikke er spesielt mye, men det er gjennomsnittslig det jeg skriver på ti min.

Du er kanskje en sånn person som begynner å rette skrivefeil eller tenke mens du skriver… Det er vel og bra, men det beste er å ha en liten plan før du begynner å skrive og bare la det komme av seg selv. (Det er iallfall det beste for meg) En annen ting som er helt genialt er å bruke ilys. Denne siden lar deg velge hvor mange ord du skal skrive, og du får ikke lov å se dem underveis, derfor tvinger den deg til å fullføre. Så kan du heller rette skrivefeil etterpå. JA, det går ikke an å rette underveis. En timer og ilys gjør at du skriver i en knakende fei.

Hvorfor skulle du time deg på den prompten? Jo, nå vil jeg at du skal sette deg et skrivemål hver dag. Tre setninger er for lite, men det er en fin start. Kanskje du velger det du kan skrive på 10 min. Kanskje tar du 500 ord. Kanskje et kapittel. Jeg prøver å skrive et kapittel hver dag, men målet mitt er et 1000 ord. Vanligvis skriver jeg kapitlene mine på rundt 2000 ord, så dette gjør at jeg kan ta meg fri noen dager fra skrivingen, og fremdeles ha en gjennomsnittlig wordcount på 1000 ord.

1000 ord er fremdeles 667 ord mindre enn det som er dagsmålet i NaNoWriMo. Som betyr at dette er en oppvarming. Hvor mange ord skrev du på ti min? Jeg skriver som sagt rundt 300. Noe som betyr at når NaNoWriMo kommer så vet jeg at jeg må sette av minst en time til skrivingen hver dag. MINST. Jeg vet at jeg mest sannsynlig kommer til å bruke rundt 3 timer, men det er greit å være klar over det. Nå kommer det neste tipset: Stå opp, og la det første du gjør være at du skriver målet ditt. (Altså du får lov å kle deg og stelle deg, og det der. Men så skal du skrive målet ditt.) Er ikke det flott? Etterpå kan du nesten kalle deg selv produktiv!

Her har jeg bestemt meg for at jeg skal dele teksten min med dere:

Hun hadde aldri hørt så mange stemmer i mørket før. Aldri vært så omringet av mørket og lydene. Vanligvis var den dype brønnen tom. Vanligvis var det bare hennes pust hun kunne høre, hennes egen stemme som sa at alt ville bli bra. Hennes stemme som nynnet svakt på en melodi hun ikke visste om brønnvannet hadde lært henne, eller om den kom fra de menneskene som til tider kom og senket bøttene sine ned mot henne. Ned i det mørke dypet. Nå knitret stemmene mot steinveggene. Hun forsøkte å tyde dem. Hva sa de? Hvisket de eller gråt de? Var det mennesker eller ånder? Det var flere stemmer. Noen kalde som veggene rundt henne. Noen lange som tunnelveggen som førte bort fra henne.  Det var der stemmene kom fra. Fra tunnelgangene. Hun satt alene i brønnen. Der var det litt lys. Men det stanset langt over henne. Krasjet mot veggen. Når månen stod rett over henne kunne hun se alt rundt henne. Om dagen pleide hun å gjemme seg så vidt i kanten av tunnelgangen, sånn at ingen som hentet vann kunne se henne. Om natten behøvde hun ikke det. Først hadde hun trodd at det kanskje bare var en stemme og resten var ekkoet. Men så skjønte hun at det var flere. Noen mørke, noen lyse. Noen hviskende. Noen skar litt for høyt. Hvor var de nå? Alt hun visste var at de nærmet seg henne. Hun hadde aldri utforsket tunnelene. De var mørke selv om dagen, og hun gikk aldri langt fra dagslyset. Hun følte en liten trygghet fra det, men den var svak. “Denne veien eller?” Hun skvatt til da hun hørte ordene. Fryktet at hun snart ville kunne lukte noen, føle noen mot seg. Hun visste de kom. Stemmene i mørket var på vei, og de var mange. Stemmene var på vei, og de kjente tunnelene. “Det må være denne veien. Hun må være et sted her nede.” sa en annen grov stemme som fikk henne til å ønske at hun kunne bevege seg. Hun måtte være helt stille. Ikke lage en lyd. Ikke bevege seg. Hun måtte unngå at vannet skvulpet og avslørte henne. “Hun er her et sted. Hun er her.” sa en ny stemme. Hun skalv. Hun fryktet at den de lette etter var henne.

Min skrivehistorie

Jeg fikk et tips om at jeg kunne skrive om min skrivehistorie. Hvorfor jeg begynte å skrive og når jeg begynte å skrive.

Jeg har alltid elsket historier. Moren min leste mye for meg da jeg var liten, Pippi, Mormor og de åtte ungene. jeg hørte på massevis av kassetter (for dere som er for unge til å vite hva det er… du har gått glipp av noe… det er som spotify bare at alle sangene kommer bare du tenker på dem, i tillegg til lydbøker). Jeg kunne utenat alle historiene jeg hørte. Jeg pleide å gjenfortelle dem til kiropraktoren min. Jeg slengte til og med inn: “Bling, nå kan du snu kassetten”.

Jeg begynte å lese bøker i andre klasse og jeg elsket det. Jeg husker spesielt godt at jeg absolutt elsket Per Pusling av Astrid Lindgren. Og jeg elsket Den vesle vampyren-bøkene. Jeg har alltid elsket spøkelseshistorier, jeg elsket grøsserne.

Så gikk jeg over på mer hardcore stuff! (Oh yeah) (Jeg tror jeg bare skal lage et innlegg om min lesehistorikk).

Jeg elsket å videre fortelle historier. Jeg diktet mine egne inspirert av de jeg leste og hørte. Jeg gikk rundt og tenkte at når jeg ble voksen skulle jeg bli forfatter. (Jeg har egentlig den planen fremdeles).

Jeg skriblet ned ideer. Jeg begynte på ting… og jeg fullførte selvfølgelig aldri noe… Ikke at ideene var spesielt bra.

Jeg har skrevet noen små greier. Skrevet et par teaterstykker. I et par år nå har jeg jobbet på et samarbeidsprosjekt med en venninne. Jeg begynte å skrive kronologisk først i år.

Seriøst. NaNoWriMo endret skrive livet mitt.

Jeg gikk fra å være en person som tenkte på å skrive til å bli en person som faktisk gjør det. Selv om jeg ikke har fullført noe ennå så har jeg virkelig fått fremgang.

Jeg pleide å gå rundt og visualisere scener, som om det var en film, så satt jeg meg ned og hadde ingen aning hvordan jeg skulle skrive det jeg så for meg. Så begynte jeg å tenke mer i skrivebaner. Hvordan skriver man denne scenen? Og ting som det. Så nå kan jeg faktisk si at jeg er en person som  skriver og ikke en som vil gjøre det.

Jeg er glad i fantasy, men mange andre sjangere. Jeg burde bare skrive det innlegget om min lesehistorikk. (Jeg dømmer folk ut i fra bøker de har lest).

Dette innlegget gikk litt i sin egen retning…

Oppsummering: Jeg har alltid elsket historier og diktning, drømmen er å skrive bøker sånn at jeg kan leve av det. Eller egentlig så vil jeg mest at folk bare skal lese bøkene mine, og betale for det. (Jeg klarte ikke å late som om jeg ikke vil ha det som jobb).

Skriv.it

15658973805_06a54943ca_c-1

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om skriv.it som er host-siden min.

Skriv.it er et lite og hyggelig bloggsamfunn. De andre som har bloggene sine her er kjempekule folk, som jeg har blitt kjent med gjennom NaNoWriMo. Jeg vil anbefale dere å ta en kikk innom sidene deres, og bli kjent med dem også!

Ideen bak Skriv.it var vel i grunnen at vi ofte snakket om at vi savnet et skrivesamfunn, der vi kunne dele tekster, inspirere hverandre, gi tips og råd. Rett og slett skape et samhold rundt skrivingen.

Høres ikke dette hyggelig ut?

Det er veldig hyggelig! Nå er vi fremdeles i startfasen, men etterhvert så er jeg helt sikker på at det kommer til å bli et aktivt og bra sted for alle skriveglade. Enten som gjest, eller om du også vil ta del i galskapen, så vil du være hjertelig velkommen.

Skriv.it ble startet av Tine Katrine som er ei kjempekul og flink jente. (Du kan finne skriv.it bloggen hennes her: http://tinkat.skriv.it/ og den personlige bloggen hennes her: http://tordenhjerte.akairu.com/ )