Hallo bloggen

Det er lenge siden sist.

Ordene har sviktet meg.

Jeg har ventet.

Jeg har lett.

Nå.

Hallo bloggen. Det har vært en god stund siden sist. Jeg har følt at jeg har hatt litt sperre, men jeg har skrevet andreutkastet mitt, jeg har sett en iscenesettelse av stykket jeg skrev i Januar og jeg har søkt på skole. Alt dette har gitt meg litt sperre tror jeg, men satser på at det blir bedre framover. Selv om jeg har planer for sommeren. Planer som ikke bare handler om skriving.

Vi sees igjen.

 

oppdatering og plan

Jeg har ikke glemt bloggen min, jeg har bare gjort andre ting, blant annet har jeg blitt gammel. Eller iallfall et år eldre, egentlig ikke det heller… bursdager er rart. Jeg kan iallfall utsmykke meg med at jeg er 24 år.

Nå, etter at jeg ble så gammel, har jeg fått litt dårligere skriveflyt, for den var veldig god tidligere i uka, men nå må jeg jobbe litt for å finne tilbake til den.

Jeg jobber rolig og stille med noen forskjellige prosjekter. Jeg har som håp å komme på trykk en gang i løpet av 2016 så jeg kommer til å jobbe mot det. Jeg har lyst til å skrive mer teater og har ideer til et prosjekt der. Jeg jobber med “evighetsprosjektet” som er en episk fantasy som jeg skriver med en venninne som jeg har planer om å ha klar del 1 snart… jeg håper før februar. I februar har jeg planer om å redigere NaNoWriMo-prosjektet mitt, som jeg har håp om å sende til forlag en gang senere i år. Helst en gang på våren bare for å få gjort noe. Så har jeg planer om å delta i camp NaNo i april- og så igjen i juli… tror jeg at det er… kanskje er det august… Og så skal jeg skrive en ny bok i november!

Ellers har jeg noen småplaner, men jeg får se hvordan det blir.

Hvordan går det med deg? Har du noen mål og planer?

N

Jeg har skrevet: teaterstykke

Jeg skrev et teaterstykke i går, og det var virkelig herlig å fullføre noe igjen. Det er et absurd stykke som jeg fikk ideen til mens jeg ikke fikk sove natt til julaften. Jeg tok meg en dusj og tenkte over stykket. Planla flere av replikkene og overganger, så innså jeg at jeg sikkert kom til å glemme alt. Jeg bestemte meg for å skrive det etter julaften om jeg fremdeles husket noe av ideen min. Så natt til 25. desember begynte jeg å skrive, og så ble det fullført i går.

Stykket ble på litt over 6500 ord, nesten 40 sider, noe som vil bli rundt en 40 minutter lang forestilling. Sjangeren var absurdisme, og en stund følte jeg at stykket ga mening, og så sporet det av igjen, så nå føler jeg litt at jeg traff sjangeren.

Jeg har ikke skrevet dramatikk på nesten fem år, eller jeg har skrevet bruddstykker av skuespill, og nå husket jeg at jeg faktisk skrev en barneforestilling som ble oppsatt av dramagruppen min da jeg var vikarlærer på kulturskolen et år, men det føltes ikke ut som et “teaterstykke”og det var tre år siden. Jeg har en mye mer pretensiøs følelse inni meg nå, for nå har jeg skrevet kunst og ikke bare underholdning!

Er det er bra stykke? Godt spørsmål. Jeg har selv et veldig ambivalent forhold til absurdisme som sjanger. Jeg liker mål og mening, så noen ganger blir jeg sint etter å ha sett en absurd oppsetning, men jeg så i Desember en fantastisk iscenesettelse av et stykke som ga meg tilbake troen på sjangeren. Men det svarer ikke på spørsmålet om mitt stykke er bra. Jeg kan si ja her og risikere å skyte meg selv i foten, men ja, deler av det er bra, men det kommer mest an på framførelsen så jeg skal legge ansvaret videre på en potensiell og fiktiv regissør.

Her burde jeg selvfølgelig ha svart: “Ja, selvfølgelig er stykket mitt bra.” Men jeg har en frykt for å skryte av meg selv. Jeg liker stykket mitt så det burde jeg kunne si, men det er vanskelig. Jeg skal øve meg på å si at jeg er fornøyd med egne prestasjoner. Jeg må være ærlig å si at jeg har et ganske knurrende behov etter validering, og da er det jaggu bra at jeg har en blogg.

Nå er sikkert du nysgjerrig på stykket mitt, som forøvrig ikke har en tittel ennå, så her får du en liten smakebit:

A:
Jeg kan ikke si noe. Jeg har ikke lov. Jeg har disse klærne, og bøtta med sand. Nå ligger jeg under benken. Vi er i forskjellige rom.

C:
Hvorfor er vi i forskjellige rom?

A:
Fordi vi betyr forskjellige ting.

C:
Betyr rommene forskjellige ting?

A:
Ja, og vi betyr forskjellige ting.

B:
Hva skal det bety?

A:
Vi er ikke det samme.

Var ikke det eksistensielt og flott? Du legger kanskje merke til bokstav-karakterene. Det er fordi jeg er kul og eksperimentell, det er ikke fordi jeg suger til å navngi karakterene mine.

Jeg gleder meg til teater-venninnen min skal lese dette her. Jeg skammer meg litt allerede, samtidig som jeg faktisk gleder meg. Jeg er usikker på om dette er sadisme eller masochistisk. Hva er jeg så redd for liksom? Hater hun det så er det greit. Det er ikke som om det er perfekt. Jeg blir litt lei meg om hun hater det, men som psykologen min ville sagt: “Det at hun hater stykket ditt betyr ikke at hun hater deg som person.”

Jeg lekte litt med tanken på å lage en forestilling, men da må jeg arbeide så det ble plutselig litt for krevende. Selv om det hadde vært utrolig gøy. Jeg savner dramalivet som jeg levde på videregående.

Ellers så lekte jeg litt med tanken på å starte en sånn bloggkronikk der jeg skriver en sånn flott overskrift: “Jeg har skrevet:” og så skryter jeg litt om mine prestasjoner på en litt sarkastisk og ikke helt gjennomtenkt måte, akkurat som i dette innlegget. Høres det helt idiotisk ut? Jeg vet ikke selv… for at det skal kunne gjennomføres så må jeg jo fullføre ting, så det er kanskje en halvveis god ide likevel.

Å jul med din glede

Jeg tror ikke at jeg kommer til å blogge så mye før jul. Egentlig så tror jeg ikke at jeg kommer til å få skrevet så mye generelt sett. Det er ikke det at jeg har så fryktelig mye å gjøre. Jeg er bare litt skrivetørr. Jeg leser ikke så mye heller fortiden. Bare artikler som gjør meg sint og irritert. Det er ikke så hyggelig. Jeg skal derfor prøve å fokusere mer på julen.

Jeg har alltid elsket julen. Til de grader, men jeg vet ikke, noen år har jeg slitt litt med å komme i julestemning. I år plager det meg ikke egentlig at jeg ikke er helt der. Det blir hyggelig uansett. Jeg kommer til å gi folk kule gaver, og får sikkert noen bra tilbake også.

Så nå skal jeg høre på julemusikk, pakke inn gaver, og kanskje besøke favorittjulefortellingene mine.

Det er alltid veldig hyggelig.

Jeg må se noen julefilmer, finne noen julesanger, og litt sånt hyggelige greier.

Jeg pleier å se Love Actually hvert år. Jeg sympatiserer virkelig med Colin Firth i den scenen der han mister manuset til boka si. Det er en skrekkfilm det. Ellers så ser jeg vel Hjemme Alene. Kanskje jeg skal se Frozen. Jeg hadde en utrolig hyggelig opplevelse med den i fjor jul sammen med moren og søstrene mine. Så tror jeg at jeg skal se The Winter Witch som også er basert på H.C Andersens Snedronningen. Snedronningen var favorittfilmen min da jeg var liten. En sånn dansk tegnefilm som jeg så hver gang jeg feiret jul i Danmark, og det var fantastisk. Jeg skulle ønske jeg fikk se den igjen. Selv om det nå sikkert ville vært en traumatisk opplevelse. Så blir det de vanlige filmene på julaften. Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen.

Jeg føler jeg har glemt noen filmer så kom gjerne med tips.

Ellers så skal jeg høre julesanger. Da jeg gikk på dramalinjen sang vi Hallelujah fra Händels Messias så den varmer alltid mitt hjerte, og så elsker jeg også For unto us a child is born av Händel. Ellers så blir det de vanlige klassikerne også.

Kanskje skal jeg velge meg en sang og bruke den som prompt for å prøve og skrive en julehistorie. (Jeg har alltid drømt om å skrive en god julehistorie!)

Eller så kan man jo kose seg med noen som er skrevet:

Snekker Andersen av Alf Prøysen, er en av mine personlige favoritter.

A Christmas Carol av Dickens, jeg leste alltid Disney-versjonen av denne som barn og det var fantastisk.

Ta gjerne en tur gjennom Snedronningen av H.C Andersen om du får lyst.

Og om du heller vil ha noe litt mer hardcore så har man Jenta med svovelstikkene og “Karens jul”. Noe for enhver smak altså. Jeg skal ikke lese dem. Det var traumatisk nok som barn.

God jul, mine kjære venner, og så forhåpentligvis kommer skrivetrangen tilbake!

12386765_10153991090996677_787145091_n

Ja, jeg har blitt kunstblogger nå… Neida… eller… skriving er jo kunst… Dette er et bilde av et merkelig reinsdyr. Si hallo til det, og kom med forslag til navn.

Min skrivehistorie

Jeg fikk et tips om at jeg kunne skrive om min skrivehistorie. Hvorfor jeg begynte å skrive og når jeg begynte å skrive.

Jeg har alltid elsket historier. Moren min leste mye for meg da jeg var liten, Pippi, Mormor og de åtte ungene. jeg hørte på massevis av kassetter (for dere som er for unge til å vite hva det er… du har gått glipp av noe… det er som spotify bare at alle sangene kommer bare du tenker på dem, i tillegg til lydbøker). Jeg kunne utenat alle historiene jeg hørte. Jeg pleide å gjenfortelle dem til kiropraktoren min. Jeg slengte til og med inn: “Bling, nå kan du snu kassetten”.

Jeg begynte å lese bøker i andre klasse og jeg elsket det. Jeg husker spesielt godt at jeg absolutt elsket Per Pusling av Astrid Lindgren. Og jeg elsket Den vesle vampyren-bøkene. Jeg har alltid elsket spøkelseshistorier, jeg elsket grøsserne.

Så gikk jeg over på mer hardcore stuff! (Oh yeah) (Jeg tror jeg bare skal lage et innlegg om min lesehistorikk).

Jeg elsket å videre fortelle historier. Jeg diktet mine egne inspirert av de jeg leste og hørte. Jeg gikk rundt og tenkte at når jeg ble voksen skulle jeg bli forfatter. (Jeg har egentlig den planen fremdeles).

Jeg skriblet ned ideer. Jeg begynte på ting… og jeg fullførte selvfølgelig aldri noe… Ikke at ideene var spesielt bra.

Jeg har skrevet noen små greier. Skrevet et par teaterstykker. I et par år nå har jeg jobbet på et samarbeidsprosjekt med en venninne. Jeg begynte å skrive kronologisk først i år.

Seriøst. NaNoWriMo endret skrive livet mitt.

Jeg gikk fra å være en person som tenkte på å skrive til å bli en person som faktisk gjør det. Selv om jeg ikke har fullført noe ennå så har jeg virkelig fått fremgang.

Jeg pleide å gå rundt og visualisere scener, som om det var en film, så satt jeg meg ned og hadde ingen aning hvordan jeg skulle skrive det jeg så for meg. Så begynte jeg å tenke mer i skrivebaner. Hvordan skriver man denne scenen? Og ting som det. Så nå kan jeg faktisk si at jeg er en person som  skriver og ikke en som vil gjøre det.

Jeg er glad i fantasy, men mange andre sjangere. Jeg burde bare skrive det innlegget om min lesehistorikk. (Jeg dømmer folk ut i fra bøker de har lest).

Dette innlegget gikk litt i sin egen retning…

Oppsummering: Jeg har alltid elsket historier og diktning, drømmen er å skrive bøker sånn at jeg kan leve av det. Eller egentlig så vil jeg mest at folk bare skal lese bøkene mine, og betale for det. (Jeg klarte ikke å late som om jeg ikke vil ha det som jobb).

Skriv.it

15658973805_06a54943ca_c-1

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om skriv.it som er host-siden min.

Skriv.it er et lite og hyggelig bloggsamfunn. De andre som har bloggene sine her er kjempekule folk, som jeg har blitt kjent med gjennom NaNoWriMo. Jeg vil anbefale dere å ta en kikk innom sidene deres, og bli kjent med dem også!

Ideen bak Skriv.it var vel i grunnen at vi ofte snakket om at vi savnet et skrivesamfunn, der vi kunne dele tekster, inspirere hverandre, gi tips og råd. Rett og slett skape et samhold rundt skrivingen.

Høres ikke dette hyggelig ut?

Det er veldig hyggelig! Nå er vi fremdeles i startfasen, men etterhvert så er jeg helt sikker på at det kommer til å bli et aktivt og bra sted for alle skriveglade. Enten som gjest, eller om du også vil ta del i galskapen, så vil du være hjertelig velkommen.

Skriv.it ble startet av Tine Katrine som er ei kjempekul og flink jente. (Du kan finne skriv.it bloggen hennes her: http://tinkat.skriv.it/ og den personlige bloggen hennes her: http://tordenhjerte.akairu.com/ ) 

Boken min: Dypt mellom trær

Det er en arbeidstittel.

Dypt mellom trær. En tittel som kanskje hadde hørt bedre ut som: Dypt blant trær.

Jeg ble litt usikker nå. Uansett. Tittelen skal revurderes når boka er skrevet.

Jeg skal i November delta i NaNoWriMo, og jeg gleder meg utrolig mye. (Om du ikke vet hva NaNoWriMo er så kan du lese litt om det på http://nanowrimo.org/ Eller så kan du lese litt på liteans blogg om det: http://litean.skriv.it/2015/10/12/frem-mot-nano/

Jeg deltok i fjor, men fikk ikke et fullstendig manus. Jeg ga litt opp og begynte på en historie jeg har holdt på med i 3 år nå. Jeg skrev 70 000 ord tilsammen, men jeg klarte ikke å fullføre det jeg skulle. Målet mitt nå i November er at jeg skal fullføre historien. Jeg har brukt litt tid på å planlegge nå, selv om jeg er litt usikker på hva som skal skje i midtdelen, og det er det punktet som burde være klarest.

Men jeg er egentlig mer en gartner når det gjelder skrivingen, jeg planter noe og så ser jeg hva som kommer. Det finnes de som er arkitekter som planlegger alt helt intenst. Denne gangen prøver jeg i det minste å planlegge hvilke planter jeg skal sette i jorden.

Dypt mellom trær

Det er vanskelig å skrive om noe du ikke ennå har skrevet noe om. Jeg har planlagt den første delen, og sånn halvveis del to. Jeg vet hvordan det skal ende, så det er jo egentlig bare å begynne med skrivingen. Jeg føler meg likevel ikke helt klar. Jeg har planer om å blogge litt om prosessen underveis.

Dypt mellom trær

Jeg vurderer om jeg skal skrive hva boka handler om. Hvis du har lyst å lese om den så vil jeg selvfølgelig skrive om handlingen. Jeg kommer sikkert til å skrive mine meninger om NaNoWriMo også.

Her er coveret som jeg laget til boka, bare for å holde meg selv motivert og for å visualisere sluttresultatet. Det ville helt sikkert ikke blitt seende ut på denne måten. Jeg tror ikke en gang at boken noen gang kommer til å bli utgitt.

12084077_10153887086806677_1687939463_n (2)

Bildet har jeg tatt fra nettsiden her: http://www.opaker.no/trollskogen/  og redigert det litt. Jeg har utrolig lyst til å dra til dette stedet og oppleve eventen som er nevnt i linken. Jeg har ikke fått tillatelse til å bruke bilde, men jeg håper at det er greit alikevel. En av lærerne mine på VGS sa at det var bedre å be om tilgivelse enn tillatelse. (Noe som absolutt ikke alltid er greit, men jeg satser på at det går i denne sammenhengen)

 

 

Skal du delta i NaNoWriMo? – Ja, det synes jeg at du skal!

– Fikk du lyst til å høre mer om boka og historien?

 

 

Hvorfor jeg har startet denne bloggen

Jeg er helt ærlig ikke en blogg-person.

Jeg leser ingen blogger, jeg skulle gjerne gjort det, jeg har lest noen før i tiden, men de har gått ut av drift av forskjellige grunner. Jeg skal finne meg noen da, noen som jeg liker.

Problemet er litt at jeg ikke vet hva jeg vil lese om.

Nå har jeg startet min egen blogg. Tro meg, jeg har prøvd å ha blogger før, men det har ikke gått så bra. Kanskje det går bedre denne gangen når jeg har et tema.

Skriving. Dette skal være en skriveblogg. Jeg skal skrive min skriving, andres skriving, inspirasjon, og alt annet som jeg kan komme på.

Hvem er jeg?

Jeg er ei jente, jeg er 23 år, jeg har et ønske om å bli forfatter. Jeg elsker bøker. Jeg leser mye og jeg skriver mye. Eller jeg dikter iallfall mye. Det er ikke alltid jeg skriver det ned.

Jeg tror ikke jeg kommer til å være flink til blogging. Det er ikke ofte jeg er flink til noe. Men jeg pleier å forbedre meg, og det er nesten viktigere enn å være flink.

Jeg håper at du vil være med på min reise, der jeg prøver å bli flink til å blogge, tiltross for dette dårlige første blogginnlegget.

Velkommen.