Bøker jeg leste i 2015

Jeg hev meg på denne reading-challengen:

Jeg brukte den mest til inspirasjon, for det er alltid viktig å lese noe du vil lese.

Uansett, her er bøkene jeg leste i 2015, i rekkefølge etter når jeg leste dem:

1: “Den hvite rytter” Bernard Cornwell

2: “Paper towns” John Green

3: “Perlens gåte” Morten Revill

4: “Golemen og Djinnen” Helene Wecker

5: “Kom ikke til mine drømmer med gevær” Asieh Amini

6: “Sverdet og korset” Ken Follett

7: “Alexander, skjebnens sønn” Valerio Massimo Manfredi

8: “Gone Girl” Gillian Flynn

9: “Du er her igjen og alt er forandra” Gaute M. Sortland

10: “Jarlene fra nord”Bernard Cornwell

11: “Brown girl dreaming” Jaqueline Woodson

12: “Huset ved moskeen” Kader Abdolah

13: “Renkesmed” Sarah Waters

14: “Teori om det meste bok 1” Nils Chr. Moe- Repsland

15: “Skammarens dotter” Lene Kaaberbøl

16: “Og Homer kom, så ut som Odyssevs” Lawrence Ferlinghetti

17: “Jeg savner å savne deg” Asieh Amini

18: “Katedralen” Ken Follett

19: “Deep shit Arkensas” Victoria Durnak

20: “Tenkestjerne2” Kristian Berquist

21: “Den røde dragen” Thomas Harris

22: “Lady Woodlys elsker” Candace Camp

23: “Sienas datter” Marina Fiorato

24: “Landsbyens blod” Yan Lianke

25: “The immortal life of Henrietta Lacks” Rebecca Skloot

26: “Brente barn skyr ilden” Maren Westlie Mathisen (Min review av boken kan du finne her, der er det også link til selve boka)

27: “The nether” Jennifer Haley

28: “Love poems” Anne Sexton

29: “Hvordan helbrede en fanatiker” Amos Oz

30: “Konkyliebæreren” Chitra Banerjee Divakaruni

31: “Loosing Louise” Kristin Berget

32: “Utvalgte dikt” Kolbein Falkeid

33: “Etterlysning” Oddmund Havnen

34: “Stillstand” Agnes Ravatn

35: “Fitta og havet” Maja Anette Rønes Monsen

36: “Om kvelden blir namna ropa heim” Tora Seljebø

37: “Et sted starter minnene” Stine Johanne Dåbakk

38: “Salme ved heisens slutt” Dag Evjenth

39: “Elsket og savnet” Endre Ruset

40: “Dikt fra ei nonne” Terje Thorsen

41:”Mannen er vakker fra livet og opp”Linda Therese K Utstøl,Unnveig Aas

42: “Ved helt riktig måne” Annabelle Despard

43: “Sjarmen med tarmen” Giulia Enders

44: “Spøkelsene på Frostøy” Hilde Hagerup

45: “Tåkesommerfugl” He Dong

46: “I ein annan skog” Halldis Moren Vesaas

47: “Bilete som ingen før har sett” Jarle Midtun

48: “Måne, sirkel, sinn- zendikt” Ryôkan

49: “Skogen i tapetet” Stig Beie Løkken

50: “Kjersti er en fiktiv person, helsing Kjersti”Kjersti Wøien Håland

51: “Kan jeg finnes i andre formater?” Isabell El- Melhaoui

52: “Den gang vi var skog” AC Kleppe

53: “Skyttelen og veven” Tone Ringen

54: “Roser” Marta Werkland

55: “Mosaikk” Marta Werkland

56: “Aleine med dagane” Fadwa Taqàn

57: “Min brors smerte” Mansur Rajih

58: “Kjærlighetsdikt på bunden av elva” Gaute Heivoll

59: “På lengselens vinger” Lera Horwood

60: “Kommer du til meg?” Ernst Orvil

61: “Sverdsang” Bernhard Cornwell

62: “The secret me- a questionaire journal” Shane Windham

63: “The sleeper and the spindle” Neil Gaiman

64:”Køen” Vladimir Sorokin

65: “Europa” Amalie Kasin Lerstang

66: “Nederdrektighetens verdenshistorie” Jorge Luis Borges

67: “Nord og andre noveller” Odd Klippenvåg

68: “Hekla myter” Eli Fossdal Vaage

69: “Hamlet” William Shakespeare, gjendiktet av Andre Bjerke

70: “Misantropen” Moliere, gjendiktet av Andre Bjerke

De to siste på lista har jeg lest før. De leser jeg hvert år, minst en gang i året. Det er mine feel-good bøker.

Det er flere av bøkene som jeg har lest som jeg ikke er overimponert av, og flere kan jeg ikke gjengi handlingen, men kanskje om du spør pent og er nysgjerrig så vil jeg skrive om noen av dem.

Jeg har lest: “Brente barn skyr ilden”

En: Jeg vurderer å starte en “spalte” kalt: “Jeg har lest”. Der jeg sjokkerende nok skriver om bøker jeg har lest. Si i fra om dette høres ut som en god ide. Tenk nøye gjennom svaret. Dette er som the red pill/ blue pill- valget i Matrix.

To: Jeg leste nylig en artikkel kalt noe som “Gifts to give a writer”. Jeg husker den ikke helt, for jeg leste den før jul, så den kan ha hatt et annet navn. Jeg kunne ha lett etter den, men jeg er lat. Jeg leste den mest fordi jeg elsker gaver. Jeg elsker å gi gaver, jeg elsker å få gaver. Hovedpunktet i artikkelen var at man skulle gi en forfatter en review. Som er en god ide, i teorien. Det beste er å gi penger. Skriving er vanligvis ikke veldig lukrativt så om det du har å skrive om boken ikke er positivt så kan du heller gi penger.

Tre: Min venn Gresskar (namedrop) skal snart legge ut sin bok “Overmann” for lesing! Noe som er utrolig gøy og spennende! Jeg har gledet meg kjempelenge, helt fra jeg leste “Brente barn skyr ilden”. Derfor bestemte jeg meg for å gi Gresskar en anmeldelse av den første boken hennes. Jeg tror jeg heller skal kalle det for en review ettersom anmeldelse høres så kriminelt ut. Jeg hjalp nettopp søsteren min å skrive en romananalyse, så jeg kan liksågodt fortsette mens jeg er i ånden. Dette blir ikke en analyse, mest fordi analyse er teit. Ingen bryr seg om du tror at blå gardiner betyr et smertefullt indre, jeg mener det, lærere, INGEN BRYR SEG.

Jeg tenkte også at om jeg skriver om boken hennes nå, så har folk tid til å lese den før den neste! Dere må tilgi meg om det til tider skurrer litt på detaljene. Jeg leste boka i 2015, så jeg husker ikke alt 100%, men det går nok bra likevel.

Gresskar er en utrolig søt og flink forfatter, men hun er også en søt og flink venn. Jeg klager ofte til henne om mine prøvelser som skriver, og hun er alltid støttende, og motiverer meg videre. Ærligtalt så tror jeg at jeg hadde gitt opp flere ganger uten hennes råd, og jeg ville nok ikke skrevet halvparten av det jeg skrev i fjor uten noen av tipsene hennes.

Uansett, nok skryt, nå skal jeg være streng!

Stygt bilde, stygge gardiner, og flassende neglelakk- likevel er boka bra!

12494187_10154024786986677_1961281082_o

Brente barn skyr ilden av Maren Westlie Mathisen 

Boken ble utgitt i 2012 av forlaget:  Panthera Publishing Scandinavia AS

Jeg gledet meg veldig til å lese boken, og var kjempesjalu på en av de andre vennene mine som fikk boka og holdt på å lese den, så jeg kastet meg på nettet og bestilte min egen. Da jeg fikk den så hadde Maasen lest den ferdig, men det gjorde ikke noe for i løpet av de neste 24 timene så hadde også jeg lest den.  Maasen sendte meg noen meldinger mens jeg ventet på boka som sa noe som dette: “Duuu… du vet den boka til Gresskar…” “Eh… Gresskar altså…” “Gresskar er ganske sååå…” “JEG HADDE LYST TIL Å KASTE BOKA I VEGGEN OG SETTE FYR PÅ DEN!” “Jeg skjønner ikke helt at Gresskar som er så søt har skrevet en bok som dette.” (Jeg tror kanskje at Maasen også må beære Gresskar med en anmeldelse)

Handlingen utspiller seg i en fiktiv by. En litt shady fiktiv by. Den er hjemsøkt av kriminelle bander som er i konflikt med hverandre. Det skjer en rekke bilulykker med ungdommer. Vanlige mennesker lever livet sitt i stillhet, men hovedpersonen vår, Robin, er langt fra normal.  Hun tjener til livets opphold som lommetyv. Hun er ung, selvlært, isolert fra venner og familie, og trives med å gjøre en god jobb. Hun får i oppdrag å stjele en mobiltelefon og dette fører til at hun møter Ofelion Custordo, og the freak show.

Jeg elsker Ofelion. Jeg har en svakhet for det badguys, og selv om linjene er ikke er helt klare på hvem som er skurken i denne boka, så kan ikke noen påstå at Ofelion er en engel. Ofelion er smooth, han er smart, og han er manipulerende som pokker. Altså drømmemannen, i fiksjon selvfølgelig. I virkeligheten ville jeg vært skeptisk.

The Freak Show. Jeg vet at akkurat de tre ordene nå fikk deg til å tenke: “Oh hot damn, det er kult det.” Og ja, det er kult det! Ofelion har en litt merkelig hobby. Som Robin har han et ukonvensjonelt yrke. Han driver ganske enkelt et freak show. Tenk sirkus, men ikke helt. Det er en scifi-dystopisk-kirurgisk-twist på sirkus. Robin blir dratt inn i en verden hun ikke helt er kjent i, eller har kontroll på.

Stadig utover historien så kommer fortiden til Robin mer og mer til syne. Etterhvert så blir grunnen til bokas tittel: “Brente barn skyr ilden” klar.

Jeg beundrer måten Gresskar skriver på, og valgene hun tar. Hun var tross alt bare et barn da boka ble utgitt i 2012, okei, hun var 20, men det er ungt. Temaene, handlingen, karakterene er mørke og dystre, og det er herlig! Nesten alle karakterene kan bli sett på som “dårlige” mennesker. Det er sånn jeg liker det, karakterene er menneskelige. MEN jeg som akkurat som Maasen hadde øyeblikk der jeg ville denge boka i veggen og si noen nidord til kjære, søte Gresskar. Heldigvis så har jeg forståelse for at historier lever sitt eget liv, og at man ikke er en dårlig person selv om det man skriver noen ganger… ikke er helt bra.

Det som var så fint med boka var at jeg kunne sette meg ned med mine tanker på forhånd uten at det ødela den for meg. Jeg kan foreksempel ikke lese krim. Jeg har omtrent 98% av gangene jeg har lest en krimbok gjettet morderen og 90% av plottet i løpet av de første fire kapitlene, og det har gjort at jeg ikke klarer å lese krim. Kanskje burde jeg skrive krim, ettersom hjernen min tydeligvis ser sammenhengene så fort. Med denne boka derimot satt jeg meg ned og visste jo hva Maasen hadde sagt. Jeg hadde snakket en del med Gresskar på forhånd om boken, og likevel kom hvert kapittel litt overraskende på meg. Det var alltid noen uforutsette elementer der, og det gjorde det hele spennende. Det var også en bok uten det der klisset som jeg har blitt så vandt til i YA-bøker. Kjærlighetstull og seksualisering. Som er gøy til sin tid, men gud så forfriskende det var å ikke få det TRYKKET inn i fjeset. Her kunne jeg dikte mine egne forhold mellom karakterer og gjette hvem av de som hadde sex i lab’en til Ofelion. Okei, jeg skal ikke si at det ikke finnes drama i boka, for det gjør det, men det er en veldig fin balanse i boka, som vi alle kan lære noe av. Eller jeg kommer ikke til å lære så mye av det, for drama er det beste jeg vet, eller det er det beste jeg vet å skrive.

Synes jeg at du bør lese boka? Ja. Og er du min venn så skal du til og med få låne den av meg. Gleder jeg meg til å lese “Overmann”, gud ja. Det er tross alt en del år siden 2012. Det blir interessant å se hvordan Gresskar har utviklet seg som forfatter. Det er alltid sånn når man skriver selv at man leser en bok og så tenker man på forandringer man ville gjort, og hvordan man selv ville ha skrevet boken. Denne boka kunne ikke jeg ha skrevet. Derfor ble det så mye mer gøy å lese den. Du får selv si om du vil at jeg skal skrive om “Overmann” etter dette litt tullete innlegget så kan jeg absolutt forstå om du helst vil at ytringsfriheten skal bli trukket tilbake og at jeg ikke skal skrive noe om bøkene dine igjen.

Her kan du lese boka! 

Notatbok

notepad-926046_1920

(bildet er funnet på pixabay)

Det er vel på tide at jeg skriver litt om meg selv (LOL, neida, det skal dere få slippe, det er det jeg har dagboken til). Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe jeg synes er gøy: Notatbøker.

Du har kanskje som meg, altfor mange liggende rundt, livløse, ventende, lengtende etter å bli fullt opp av ord. De vil ikke bare være myrdede trær, men få en mening. Ordene dine er etterlivet for disse stakkarslige notatbøkene.

Jeg har 7 stykker som jeg vet om. Jeg er sikker på om jeg går litt på jakt i skuffer og skap så finner jeg minst 3 til.

Notatbøker kan brukes til så mangt. Det er et flott sted å samle på ideene sine. Jeg er alltid forsiktig med å kjøpe for fine notatbøker, er de for fine så vet jeg at jeg ikke kommer til å ville skitne dem til med mine tanker. (Hm, det hørtes temmelig perverst ut. Kanskje jeg skal kjøpe en skikkelig fin en og bare skitne den til med perverse tanker. Hadde vært morsomt. Creative writing).

Likevel så har jeg kjøpt denne utrolig søte boka <3 <3 Forelsket emoji- ting.

hamlet-notebook-50704-p

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ! Den er så kuuuul! Inni er det masse sitater nede i hjørnet fra forskjellige klassikere. En kjempegøy notatbok. Jeg elsker Hamlet, forresten. Jeg kommer ikke til å utdype mer om det nå, men det kommer senere, I promise. (Der mistet jeg halvparten av leserne av bloggen, whatever, om dere ikke liker Hamlet så… kan vi fremdeles være venner altså…)

Problemet med å kjøpe en så kul notatbok er at jeg får litt angst med tanken på å skrive noe i den. Argh. Men jeg har endelig kommet på hva den skal brukes til. En stund tenkte jeg: “Ah, denne kan jeg bruke til å plotte NaNoWriMo-prosjektet i” men nei… jeg vil ikke kaste bort en så pen notatbok på det. Jeg skal derimot bruke den som listebok.

Jeg elsker lister, og jeg vil derfor utfordre dere til å skrive en. En liste over favorittforfatterne deres. (Legg det gjerne inn i en kommentar.) Sånn synes jeg er kjempegøy. Selv skal jeg prøve å ta et halvveis bra bilde fra Hamlet-notatboka der jeg skriver ned mine egne favoritter.

Jeg innser at det er en veldig vanskelig challenge, ettersom det finnes så mange fantastiske forfattere der ute, men skriv de du kommer på nå. Det går tross alt ann å lage enda en liste senere over samme tema 🙂

1800949_10153907021046677_1635863383_n

Jeg vet ikke om dere kan lese det, men det spiller ikke så mye rolle uansett. Listen er i tilfeldig rekkefølge, og liste over feel good forfatterene mine. Eller ikke alle er feel good, og mens jeg skriver kommer jeg på flere som ikke ble inkludert. Jaja, som sagt sånn kan man legge inn senere.

Så tilslutt bare noen spørsmål: Hvor mange notatbøker tror du at du har liggende rundt forbi og hva bruker du dem til?