Skriveri: MasterChef-novelle

Jeg har skrevet en novelle-ting som jeg har kalt for MasterChef som jeg skal dele med dere her i dag. Jeg håper at dere kommer til å like den 🙂

MasterChef

Kjølig, som følelsen av å gå inn på et ubebodd lager. Mørkt, som barnekvelder der du er i seng før alle andre. Stillhet og forventninger, som før en forestilling skal starte. Brått går de kolosale lampene på over oss. Det kommer en trommeaktig lyd etter hvert som lyset slås på og sprer seg som et hvit slør over rommet og noen øyeblikk senere så er det mulig å se hva rommet inneholder.

12506807_10154037948616677_406231269_n

Rommet er en stor sal. Et rustisk preg bærer det. Betonggulv, drivvedvegger. Et klasserom? Disker på rad. En til hver av deltakerne. Det står en eneste boks på disken. På hver av de fire diskene. Er det en disk? En arbeidsbenk er kanskje et mer passende ord.

Deltakerne går mot diskene. Noen med frastøtende selvtilfredshet, noen med nervøsitet. Alle med høye forventninger. De ser seg om. Flakkende blikk, smale blikk, løftende øyebryn. Bevegende lepper. Babling, tilfreds “uuuu-ing” og “aaaaah-ing”, diskre psykisk krigføring: “Jeg er så klar, så sinnssykt klar.” “Sikker? Du høres ikke klar ut.”

Deltakerne ser på den mystiske boksen som står foran dem. Noen rister, av deltakerne altså. Gleder seg til å løfte opp esken for å se innholdet.

12506841_10154037948591677_645550058_n

En av dem står i helt nøytral posisjon, uten antydning til å ha noe ønske om å løfte opp eska.

En stirrer ut gjennom noen brilleglass som er fulle av fettete fingeravtrykk.

En har blå leppestift og tygger heftig tyggegummi.

En har muskler som presser seg mot t-skjorta.

En smiler et perfekt kjøpe-smil.

Skjermen skrues på og informasjonsfilmen spilles av. “Denne uken har dere fått utdelt en mysterieutfordring, bare den beste endringen vil gå videre til neste runde. Dere kan bruke de hjelpemidlene dere ønsker. Dere har 24 timer.”

En nedtelling starter. 10-9-8

Deltakerne ser på hverandre. De er klar.

Publikum strekker på nakkene. Zoomer inn på diskene sånn at de kan få med seg alt. Deltakerne legger hendene sine på eskene klare for å løfte dem opp når tiden er inne.

3-2-1

Abrakadabra.

En kanin, en katt, en fisk og en spurv.

Deltakerne ser på dyrene med stor uro.

Deltakerne drar fram utstyr. Kirurgiske instrumenter i rustfrittstål. Lasere. Elektroniske verktøy: printere, pc’er, elektrosjokk, ledninger, og det som hører med. Noen drar fram et bærbart apotek. Lab’en her har mer imponerende medikamenter enn de skitne bakgårder. Programlederen spekulerer litt om ferdighetene og kunnskapen til deltakerne når det kommer til utstyret.

12527959_10154037948856677_1710650874_n

Programlederen med kjøpesmilet smiler bredere. Dette er det hen får betalt for. Hen går bort til den første disken der kaninen sitter i buret. Den rynker på nesen og sitter krøllet sammen. Programlederen smiler til de blå leppene.

12516093_10154037948666677_338033511_nDe kaller deg den unge magikeren.

  • Stemmer det. Sier de blå leppene.

Passende med en kanin. Nesten som den ble trukket opp av hatten.

Leppene gliser.

Si meg: er du nervøs for utfordringen?

  • Overhodet ikke. Man er ikke så flink som det jeg er uten god trening i utfordringer som dette. Jeg har jobbet med gnagere før. Pleide å fange rotter som barn.

Oh, det liker jeg å høre. Lykke til

Programlederen går videre. De blå leppene går raskt i arbeid. Trekker i skuffer og skap og setter masse utstyr på disken.

12540032_10154037948701677_1378577310_n

Programlederen går videre med sine slanke bein bort til deltakeren med de fettete brillene.

Du fikk katten!

  • Ja.

Svaret kommer dystert og kort fra deltakeren som stirrer på det vesledyret med silkemyk pels og skrekkslagne øyne.

Noen vil si at det er den letteste utfordringen.

  • Kanskje det. Men det gir meg bare mer mulighet til å være kreativ!

Ja! Man må gjøre det beste ut av situasjonen. Har du troen på deg selv?

  • Jeg tror at jeg uansett klarer meg bedre enn andre.

Men det er bare en person som går videre.

Brillene ser raskt på programlederen. Biter tennene hardt sammen og begynner å lete etter utstyr.

  • Dette går bra, pus.

Dette går bra, pus, sier programlederen og går videre.

12527641_10154037948831677_307107809_n

Programlederen vandrer bort til muskelbunten.

Hvordan går det her?

  • Kan ikke klage.

Så du føler deg ikke noe nervøs? Fisk er litt av en utfordring.

  • Jeg skal bare ta det helt ut. Jeg tenker å gi den lunger og sende den inn i et anti-tyngdekraft akvarium.

Det er ikke det mest originale jeg har hørt. Flere forsøker seg på dette og mislykkes.

  • Vel, de er ikke like flinke som meg.

Det er bra du har selvtillit.

Programlederen går videre uten å se ut som hen er imponert.

12516140_10154037948786677_270103599_n

“La meg gjette, du skulle ønske du kunne fly din vei.”

  • “På ingen måte.” Sier deltakeren med det litt nervøse smilet sitt. Den tar et kraftig tak rundt spurven, og griper tak i en saks. Spurven piper nervøst og faller litt sammen da vingene i et skarpt øyeblikk blir hugget av.

Deltakeren reagerer raskt og setter en sprøyte i det lille vesenet. Så legges den inn i en liten maskin.

Hva gjør du nå?

  • Maskinen her er som en rugemaskin og nå har fuglen fått et sprøyt med smertestillende og andre midler for å holde den i livet og utav sjokk.

Ville det ikke vært lurt å gi den det før du kuttet av vingene?

  • Nei, det gjør at blodet ikke koagulerer riktig.

Har du en plan videre?

  • Jeg skal bruke 3D printeren til å lage nye vinger.

Noe mer?

  • Det blir en overraskelse.

12511930_10154037948731677_1899794877_n

Programlederen ser mot oss med et skeptisk ansiktsuttrykk. Det er mye lettere å imponere publikum enn de lange beinene og korte øyebrynene.

 

Tiden går. 12 timer gjenstår.

En av deltakerne står med blod til albuene og fingrene i et organ.

En står ved tastaturet og hamrer i vei.

En kanin hopper rundt i buret sitt. Mens noen blå lepper begynner å endre farge.

En annen står med reagensrør i en sky av damp og røyk.

Programlederen går litt til og fra. Sier kritiske kommentarer. Har ikke noe håp for noen av deltakerne. Tiden går litt videre. Nå er programlederen mer fornøyd. Vi får spørsmål hva vi mener. Det er splid blant oss.

Noen av oss sovner til tross for spenningen og medikamenter. Det er ventetiden som gjør oss søvnige. Dyrene sluttet å lage lyder for flere timer siden, og vi sluttet å bry oss før det. Lidelse er bare interessant en stund, så husker man at genseren klør litt og at man må spise middag denne uka.

Blod, svette, tårer, og andre klisjeer blir spydd opp av programlederen. Vi nærmer oss slutten. Resultatet skal presenteres. Dommeren avslutter setningene for hvert ord.

La. oss. starte. med. den. unge. magikeren.

De blå leppene har fått et nytt lag leppestift. Boksen med kaninen blir båret opp til disken.

Vi. forventer. oss. litt av en. tryllekunst.

Den unge magikeren gnir svette utover i håret og ser på dem. Dommerene løfter opp boksen for å se på resultatet.

Du har bleket. kaninen. og gitt den røde øyne…

“Ja, albinokaniner er min favoritt.” sier den unge magikeren.

Dommerne ser vantro på vesenet.

Hva annet har du gjort?

“Først kloret jeg kaninen. Så tok jeg og tatoverte øynene dens i rødfarge.”

Jaha… hva mer?

“Vel, jeg… eh… hadde litt tidsproblemer.”

Tidsproblemer? Du hadde. 24 timer. Dette er en skam. Vi er virkelig. skuffet over deg.

“Jeg beklager det.”

Det er deg det går utover.

Programlederen spør raskt hva den unge magikeren tror. Leppene er nesten vrengt da de gir fra seg sitt svar: “Jeg tror ikke jeg går videre.”

 

Neste. Fettete briller som ser mer fettete ut nå.

Hvordan går det, pus?

Den neste dommeren spør med sensuell stemme. De fettete brillene reagerer ikke på det.

  • Her er det jeg har gjort.

Boksen blir løftet opp og katten kommer til syne. Den maler og ser på dommerne med lyse grønne øyne.

  • Jeg har blandet DNA-et og modifisert den så den har elementer fra hund og ape. Jeg ville at den skulle beholde utseende sitt så jeg jobbet hardt for å få det til.

Hund og ape… Hvorfor det?

  • Fordi katter er for egoistiske så jeg ville gi den hundens empati, og aper er mer funksjonelle så nå vil det kanskje være mer mulig å trene den opp.

Interessant. La oss teste DNA-et og verdiene. Før vi gjør et raskt forsøk på noen lette kommandoer.

Katten blir raskt skannet og tatt blodprøve av. Dommerne ser på hverandre, men deler ikke resultatet med oss.

Gi. lapp. sier en av dommerne og holder ut en hånd.

Katten løfter en pote og lar den raskt gli over dommerens mens den maler høylytt.

Interessant. Dere kan gå.

Deltakeren med brillene går mot disken sin. Katten hopper ned fra disken og vandrer rolig etter. Den reiser seg opp på to ben og hopper opp på disken. Publikum klapper fornøyd.

Programlederen spør hvordan det gikk. “Jeg tror jeg er trygg.”

 

Dommerne ser nysgjerrig på den neste boksen. Det kommer flagring fra den.

Stemmer det at du klippet av vingene av fuglen?

  • Det stemmer.

La oss se.

De løfter boksen og ut flyr fuglen. Den har fått stål vinger. Den tar seg en runde i rommet. Brått sender den ut noen skudd som eksploderer i raketter. Så lander den foran dommerne. Dommerne gir fra seg applaus.

Veldig imponerende!

  • Takk.

Si oss hva du har gjort?

  • Jeg ville gi spurven mer funksjon. Nå har den mulighet til å skyte raketter og være en estetisk del av verden.

Eller et våpen. Sier dommerne.

  • Kanskje det…

Interessant, dere kan gå.

Programlederen spør etter følelser. “Jeg vet virkelig ikke. Jeg fikk ikke så mye respons som jeg ønsket.”

Programlederen svarer med et: “lykke til.”

 

Den siste, fisken, blir presentert for dommerne. Akvariet er fullt av luft. Fisken flyter rundt der. Dommerne stirrer på den.

Den ser død ut.

  • Den lever altså.

Tvilsomt. Sier dommerne og prikker på glasset.

Da tar fisken en salto i luften, men blir raskt stillestående igjen.

Kort sagt så er vi skuffet. Vi forventet mer enn noen lunger.

Deltakeren går tilbake og nekter å si noe til programlederen.

 

Dommerne går sammen. Vi hører mumling.

Den letteste utfordringen.

Veldig skuffet.

Jeg. hadde. forventet. mer.

Vanskelig avgjørelse.

Er vi enige?

Så kommer et trestemt ja og de står foran oss igjen.

 

Vinneren denne gangen stod mellom to av deltakerne. Det var enten katten og spurven. Katten var et imponerende og humoristisk tilskudd, det er interessant å tenke på hvordan den kan utvikles videre, men det var den letteste oppgaven og utførelsen var bra selv om ideen ikke var så original. Den neste var spurven. Veldig fascinerende, og vi ser masse måter ideen kan brukes videre. Vinneren er spurven!

Det blir full applaus. Noen av deltakerne som har tapt begynner å gråte. Spurven og deltakeren kommer opp på scenen og får servert et glass champagne.

Dessverre betyr dette at ingen av dere andre går videre. Takk for deltakelsen.

En mann kommer inn. Han har en pistol og med kjappe skudd skyter han de tapende deltakerne.

Før eksperimentene inn i lab’en. La oss gå videre for å feire.

Gulvet er fullt av bloddammer, og utover kvelden brukes det lang tid på å fjerne flekkene. Programlederen ser på oss med kjøpesmilet:

Sånn, nå var det over for denne uken, men bli med for å se på neste uke for nye deltakere og nye utfordringer. Ha en videre fin kveld.

Vi forlater salen. Lettet over at vi ikke måtte delta denne uken, og gruer oss til neste.

Dette var bare et førsteutkast på novellen, så jeg kommer kanskje til å redigere den på et senere tidspunkt. Jeg tenkte bare at det var gøy å dele! Kanskje ikke like gøy å lese, men sånn er det. Jeg håper at dere liker den og de litt eh… spesielle illustrasjonene mine. Her kan du også lese litt om baktanken og inspirasjonen bak novellen.

Hamlet

Hamlet av William Shakespeare

(tilleggsinnlegg til dette)

Sjanger: Tragedie

Utgitt: 1603

Hamlet er nok et av mine favorittstykker i hele  verden. Om du ikke vet hva det handler om så mener jeg at du har hatt alvorlige feilprioriteringer i livet ditt, men det er greit. Jeg skal lede deg inn på riktig spor.

Stykket handler om den unge prinsen av Danmark. Altså Hamlet. Faren hans har nylig gått bort. Onkel har har giftet seg med moren hans, og blitt konge, selv om det vanligvis ville vært Hamlet som var nestemann i rekken. Hamlet er naturligvis full av sorg etter tapet. En kveld finner han ut at faren hans går igjen. Gjenferdet kan fortelle at han, Hamlets far, kongen, ble drept av sin bror, Hamlets onkel, og nåværende konge. Hamlet legger nå ut på en jakt etter hevn.

Hvorfor elsker jeg dette stykket? Det er fantastisk. Det inneholder ekstremt mange morsomme elementer. Jeg får nesten latterkrampe gjennom stykket, og ikke fordi jeg har en morbid sans for humor, men fordi det er morsomt!

Favorittdelen min av stykket er der Hamlet blir kidnappet av pirater en stund og INGEN kommenterer det. Det er gull verdt.

Ellers så er stykket et ekte mesterverk.

Om du ikke føler deg komfortabel med replikker som:

“I never loved thee go get thy to a nonnery”

(dette er ikke et direkte sitat fra stykket, men close enough)

Stykket passer for: alle! MEN

-Jeg kan skjønne om dere vil ha en liten veiledning utifra hvor erfaren man er som leser:

Nybegynner-modus:

Du har aldri lest et teaterstykke før. Du har hørt om Shakespeare. Du vet at du har lyst til å lese noe. Du finner fram stykket og skjønner ingenting. Min anbefaling. For gudsskyld ikke les boka på et fremmedspråk. Jeg vet at det er fristende å lese den franske utgaven av Hamlet gjendiktet av Alexander Dumas bare fordi den er basically gay-fanfiction, men ikke gjør det. Les stykket på norsk. Det er bare pretensiøse snobber som synes at det er feil. Leser du det på norsk så les Andre Bjerkes gjendiktning

Føler du at du fikk litt mye ansvar nå så ville jeg bare sett Løvenes Konge. Den er basert på stykket og da kan du si at du har sett en Oscar-vinnende filmatisering av stykket. Historien er endret på. Løvenes konge er ingen tragedie. Men alle filmatiseringer og oppsetninger tar sine egne valg.

Ekspert-modus:

Kjør på! Les originalen fra 1603 om du får tak i den. Men jeg skjønner om du grunnet thee og thy-ingen, og ikke douchynessen til Hamlet, er litt nervøs for å lese dette stykket i original format. Mange av ordene som blir brukt har en helt annen betydning i dag enn de hadde for firehundre år siden. Jeg må jo si at jeg er glad i Shakespeare. Men ja, det kan være slitsomt å lese et språk som utgikk for flere hundre år siden. Det er langt fra  den moderne engelsken vi er så glad i. Så om du ikke føler helt for engelsk versjon så ville jeg lest Andre Bjerkes versjon.

Egentlig så ville jeg lest Andre Bjerkes versjon uansett. Leser du det på engelsk så kan du også lese hans versjon. Det er ikke noe problem å gjøre begge deler. Jeg har lest det på begge språk og jeg har gjort det uten å ta skade. Jeg har derimot lært veldig mye av det. Andre Bjerke må være en av de beste ordkunstnerene som Norge har vært velsignet med, iallfall etter min mening. Han leker seg gjennom stykket på en slik mesterlig måte at man nesten glemmer at stykket ikke egentlig er norsk.

Les Rosencrantz and Guildenstern er dead av Tom Stoppard i tillegg!

Er du ikke sikker på hvilken modus du skal velge? Prøv en mellomting.

Mine favoritter: Teaterstykker

Jeg har som mål i år at jeg skal leke meg litt i sjangere. Både skrive og lesemessig, så tenkte jeg at det sikkert er andre som har planer om det samme. Derfor skal jeg nå dele mine favoritter med dere. I dag skal vi snakke om:

Skuespill

Jeg vet ikke hvor vanlig det faktisk er å lese skuespill. Jeg har lest en del, de fleste havner såvidt innom Ibsen på skolen og må lese utdrag av ett eller annet. Og så finnes det folk som meg som synes det er like gøy å lese teater som det er å lese bøker. Du må ha et litt annet mindset når du leser dramatikk da. For du bør ha i bakhodet at det er meningen at det skal framføres.

Jeg har en venninne som er like glad i teater som meg så vi pleier å lese stykker sammen, og ja, vi dramatiserer kanskje litt mens vi leser. En gang da vi hadde vært på tur i Oslo satt vi på flyplassen og leste høyt, fra Ibsen. Og vi gjør det sånn at vi leser annenhver replikk til vi liksom finner ut hvem vi vil være.

Da vi satt og lekte oss gikk det en liten gruppe med flypersonell forbi oss. Jeg var i gang med å deklamere en følelsesladd replikk, og en av personellet ble oppmerksom på min oppførsel. Han så bekymret ut og jeg trodde han kom til å spørre om alt var vel. Så oppdaget han skuespillet som jeg holdt og fikk latterkrampe. Han og gruppen passerte, han kikket seg over skulderen og så på oss, før han kommenterte til gjengen sin hva han lo så veldig av. Jeg er ganske sikker på at jeg gjorde dagen hans mye bedre og at han fremdeles forteller historien om dette til folk.

Uansett! Her er mine favorittstykker, halvveis oppdelt i kategorier (jeg har sikkert glemt noen og jeg får kanskje noen nye så jeg oppdaterer nok litt etterhvert):

Shakespeare:

  • Hamlet! (Les hva jeg tenker om Hamlet her) Sjanger: Tragedie. Utgitt: 1603
  • The taming of the shrew (Det finnes en flott moderne filmatisering av stykket som heter Shakespeare retold: the taming of the shrew som jeg anbefaler om du ikke vil lese det.) Sjanger: komedie. Utgitt: 1593-94 
  • Much ado about nothing (Her anbefaler jeg også en filmatisering. Joss Whedons: Much ado about nothing om du er kjent med noen av verkene til Whedon, eks Buffy, Dollhouse, Firefly ol, så vil du kjenne igjen flere fra castet) Sjanger: komedie. Utgitt: 1598-99
  • Twelft night (Her kan du se she’s the man eller Shakespeare in love som er inspirert fra stykket, men de tar sine friheter med stykket.) Sjanger: Komedie. Utgitt: 1602-03

Jeg har ikke lest så mye av de historiske stykkene hans, men jeg vil anbefale filmatiseringen: The hollow crown om du er interessert.

Komedier 

  • Misantropen av Jean Babtiste Molière (Dette stykket kommer jeg til å skrive en anmeldelse på fordi jeg elsker det så intenst høyt)
  • Molière er verdt å lese det meste av om du kan få tak i det. Jeg er veldig glad i satire så han er en av mine favoritter.
  • Den vegelsinnede av Ludvig Holberg (NRK har en versjon liggende ute på fjernsynsteateret)

Absurdisme

  • Rosencrantz and Guildenstern are dead av Tom Stoppard (Et stykke jeg elsker! Det er også en flott filmatisering ute med Tim Roth og Gary Oldman)
  • Den skallede sangerinnen av  Eugène Ionesco (Jeg kommer til å skrive om dette stykket!)

Ellers:

  • Buy nothing day av Kim Atle Hansen (Dette stykket liker jeg godt.)

Jeg kommer nok til å skrive mer her etterhvert.

Bøker jeg leste i 2015

Jeg hev meg på denne reading-challengen:

Jeg brukte den mest til inspirasjon, for det er alltid viktig å lese noe du vil lese.

Uansett, her er bøkene jeg leste i 2015, i rekkefølge etter når jeg leste dem:

1: “Den hvite rytter” Bernard Cornwell

2: “Paper towns” John Green

3: “Perlens gåte” Morten Revill

4: “Golemen og Djinnen” Helene Wecker

5: “Kom ikke til mine drømmer med gevær” Asieh Amini

6: “Sverdet og korset” Ken Follett

7: “Alexander, skjebnens sønn” Valerio Massimo Manfredi

8: “Gone Girl” Gillian Flynn

9: “Du er her igjen og alt er forandra” Gaute M. Sortland

10: “Jarlene fra nord”Bernard Cornwell

11: “Brown girl dreaming” Jaqueline Woodson

12: “Huset ved moskeen” Kader Abdolah

13: “Renkesmed” Sarah Waters

14: “Teori om det meste bok 1” Nils Chr. Moe- Repsland

15: “Skammarens dotter” Lene Kaaberbøl

16: “Og Homer kom, så ut som Odyssevs” Lawrence Ferlinghetti

17: “Jeg savner å savne deg” Asieh Amini

18: “Katedralen” Ken Follett

19: “Deep shit Arkensas” Victoria Durnak

20: “Tenkestjerne2” Kristian Berquist

21: “Den røde dragen” Thomas Harris

22: “Lady Woodlys elsker” Candace Camp

23: “Sienas datter” Marina Fiorato

24: “Landsbyens blod” Yan Lianke

25: “The immortal life of Henrietta Lacks” Rebecca Skloot

26: “Brente barn skyr ilden” Maren Westlie Mathisen (Min review av boken kan du finne her, der er det også link til selve boka)

27: “The nether” Jennifer Haley

28: “Love poems” Anne Sexton

29: “Hvordan helbrede en fanatiker” Amos Oz

30: “Konkyliebæreren” Chitra Banerjee Divakaruni

31: “Loosing Louise” Kristin Berget

32: “Utvalgte dikt” Kolbein Falkeid

33: “Etterlysning” Oddmund Havnen

34: “Stillstand” Agnes Ravatn

35: “Fitta og havet” Maja Anette Rønes Monsen

36: “Om kvelden blir namna ropa heim” Tora Seljebø

37: “Et sted starter minnene” Stine Johanne Dåbakk

38: “Salme ved heisens slutt” Dag Evjenth

39: “Elsket og savnet” Endre Ruset

40: “Dikt fra ei nonne” Terje Thorsen

41:”Mannen er vakker fra livet og opp”Linda Therese K Utstøl,Unnveig Aas

42: “Ved helt riktig måne” Annabelle Despard

43: “Sjarmen med tarmen” Giulia Enders

44: “Spøkelsene på Frostøy” Hilde Hagerup

45: “Tåkesommerfugl” He Dong

46: “I ein annan skog” Halldis Moren Vesaas

47: “Bilete som ingen før har sett” Jarle Midtun

48: “Måne, sirkel, sinn- zendikt” Ryôkan

49: “Skogen i tapetet” Stig Beie Løkken

50: “Kjersti er en fiktiv person, helsing Kjersti”Kjersti Wøien Håland

51: “Kan jeg finnes i andre formater?” Isabell El- Melhaoui

52: “Den gang vi var skog” AC Kleppe

53: “Skyttelen og veven” Tone Ringen

54: “Roser” Marta Werkland

55: “Mosaikk” Marta Werkland

56: “Aleine med dagane” Fadwa Taqàn

57: “Min brors smerte” Mansur Rajih

58: “Kjærlighetsdikt på bunden av elva” Gaute Heivoll

59: “På lengselens vinger” Lera Horwood

60: “Kommer du til meg?” Ernst Orvil

61: “Sverdsang” Bernhard Cornwell

62: “The secret me- a questionaire journal” Shane Windham

63: “The sleeper and the spindle” Neil Gaiman

64:”Køen” Vladimir Sorokin

65: “Europa” Amalie Kasin Lerstang

66: “Nederdrektighetens verdenshistorie” Jorge Luis Borges

67: “Nord og andre noveller” Odd Klippenvåg

68: “Hekla myter” Eli Fossdal Vaage

69: “Hamlet” William Shakespeare, gjendiktet av Andre Bjerke

70: “Misantropen” Moliere, gjendiktet av Andre Bjerke

De to siste på lista har jeg lest før. De leser jeg hvert år, minst en gang i året. Det er mine feel-good bøker.

Det er flere av bøkene som jeg har lest som jeg ikke er overimponert av, og flere kan jeg ikke gjengi handlingen, men kanskje om du spør pent og er nysgjerrig så vil jeg skrive om noen av dem.

Jeg har lest: “Brente barn skyr ilden”

En: Jeg vurderer å starte en “spalte” kalt: “Jeg har lest”. Der jeg sjokkerende nok skriver om bøker jeg har lest. Si i fra om dette høres ut som en god ide. Tenk nøye gjennom svaret. Dette er som the red pill/ blue pill- valget i Matrix.

To: Jeg leste nylig en artikkel kalt noe som “Gifts to give a writer”. Jeg husker den ikke helt, for jeg leste den før jul, så den kan ha hatt et annet navn. Jeg kunne ha lett etter den, men jeg er lat. Jeg leste den mest fordi jeg elsker gaver. Jeg elsker å gi gaver, jeg elsker å få gaver. Hovedpunktet i artikkelen var at man skulle gi en forfatter en review. Som er en god ide, i teorien. Det beste er å gi penger. Skriving er vanligvis ikke veldig lukrativt så om det du har å skrive om boken ikke er positivt så kan du heller gi penger.

Tre: Min venn Gresskar (namedrop) skal snart legge ut sin bok “Overmann” for lesing! Noe som er utrolig gøy og spennende! Jeg har gledet meg kjempelenge, helt fra jeg leste “Brente barn skyr ilden”. Derfor bestemte jeg meg for å gi Gresskar en anmeldelse av den første boken hennes. Jeg tror jeg heller skal kalle det for en review ettersom anmeldelse høres så kriminelt ut. Jeg hjalp nettopp søsteren min å skrive en romananalyse, så jeg kan liksågodt fortsette mens jeg er i ånden. Dette blir ikke en analyse, mest fordi analyse er teit. Ingen bryr seg om du tror at blå gardiner betyr et smertefullt indre, jeg mener det, lærere, INGEN BRYR SEG.

Jeg tenkte også at om jeg skriver om boken hennes nå, så har folk tid til å lese den før den neste! Dere må tilgi meg om det til tider skurrer litt på detaljene. Jeg leste boka i 2015, så jeg husker ikke alt 100%, men det går nok bra likevel.

Gresskar er en utrolig søt og flink forfatter, men hun er også en søt og flink venn. Jeg klager ofte til henne om mine prøvelser som skriver, og hun er alltid støttende, og motiverer meg videre. Ærligtalt så tror jeg at jeg hadde gitt opp flere ganger uten hennes råd, og jeg ville nok ikke skrevet halvparten av det jeg skrev i fjor uten noen av tipsene hennes.

Uansett, nok skryt, nå skal jeg være streng!

Stygt bilde, stygge gardiner, og flassende neglelakk- likevel er boka bra!

12494187_10154024786986677_1961281082_o

Brente barn skyr ilden av Maren Westlie Mathisen 

Boken ble utgitt i 2012 av forlaget:  Panthera Publishing Scandinavia AS

Jeg gledet meg veldig til å lese boken, og var kjempesjalu på en av de andre vennene mine som fikk boka og holdt på å lese den, så jeg kastet meg på nettet og bestilte min egen. Da jeg fikk den så hadde Maasen lest den ferdig, men det gjorde ikke noe for i løpet av de neste 24 timene så hadde også jeg lest den.  Maasen sendte meg noen meldinger mens jeg ventet på boka som sa noe som dette: “Duuu… du vet den boka til Gresskar…” “Eh… Gresskar altså…” “Gresskar er ganske sååå…” “JEG HADDE LYST TIL Å KASTE BOKA I VEGGEN OG SETTE FYR PÅ DEN!” “Jeg skjønner ikke helt at Gresskar som er så søt har skrevet en bok som dette.” (Jeg tror kanskje at Maasen også må beære Gresskar med en anmeldelse)

Handlingen utspiller seg i en fiktiv by. En litt shady fiktiv by. Den er hjemsøkt av kriminelle bander som er i konflikt med hverandre. Det skjer en rekke bilulykker med ungdommer. Vanlige mennesker lever livet sitt i stillhet, men hovedpersonen vår, Robin, er langt fra normal.  Hun tjener til livets opphold som lommetyv. Hun er ung, selvlært, isolert fra venner og familie, og trives med å gjøre en god jobb. Hun får i oppdrag å stjele en mobiltelefon og dette fører til at hun møter Ofelion Custordo, og the freak show.

Jeg elsker Ofelion. Jeg har en svakhet for det badguys, og selv om linjene er ikke er helt klare på hvem som er skurken i denne boka, så kan ikke noen påstå at Ofelion er en engel. Ofelion er smooth, han er smart, og han er manipulerende som pokker. Altså drømmemannen, i fiksjon selvfølgelig. I virkeligheten ville jeg vært skeptisk.

The Freak Show. Jeg vet at akkurat de tre ordene nå fikk deg til å tenke: “Oh hot damn, det er kult det.” Og ja, det er kult det! Ofelion har en litt merkelig hobby. Som Robin har han et ukonvensjonelt yrke. Han driver ganske enkelt et freak show. Tenk sirkus, men ikke helt. Det er en scifi-dystopisk-kirurgisk-twist på sirkus. Robin blir dratt inn i en verden hun ikke helt er kjent i, eller har kontroll på.

Stadig utover historien så kommer fortiden til Robin mer og mer til syne. Etterhvert så blir grunnen til bokas tittel: “Brente barn skyr ilden” klar.

Jeg beundrer måten Gresskar skriver på, og valgene hun tar. Hun var tross alt bare et barn da boka ble utgitt i 2012, okei, hun var 20, men det er ungt. Temaene, handlingen, karakterene er mørke og dystre, og det er herlig! Nesten alle karakterene kan bli sett på som “dårlige” mennesker. Det er sånn jeg liker det, karakterene er menneskelige. MEN jeg som akkurat som Maasen hadde øyeblikk der jeg ville denge boka i veggen og si noen nidord til kjære, søte Gresskar. Heldigvis så har jeg forståelse for at historier lever sitt eget liv, og at man ikke er en dårlig person selv om det man skriver noen ganger… ikke er helt bra.

Det som var så fint med boka var at jeg kunne sette meg ned med mine tanker på forhånd uten at det ødela den for meg. Jeg kan foreksempel ikke lese krim. Jeg har omtrent 98% av gangene jeg har lest en krimbok gjettet morderen og 90% av plottet i løpet av de første fire kapitlene, og det har gjort at jeg ikke klarer å lese krim. Kanskje burde jeg skrive krim, ettersom hjernen min tydeligvis ser sammenhengene så fort. Med denne boka derimot satt jeg meg ned og visste jo hva Maasen hadde sagt. Jeg hadde snakket en del med Gresskar på forhånd om boken, og likevel kom hvert kapittel litt overraskende på meg. Det var alltid noen uforutsette elementer der, og det gjorde det hele spennende. Det var også en bok uten det der klisset som jeg har blitt så vandt til i YA-bøker. Kjærlighetstull og seksualisering. Som er gøy til sin tid, men gud så forfriskende det var å ikke få det TRYKKET inn i fjeset. Her kunne jeg dikte mine egne forhold mellom karakterer og gjette hvem av de som hadde sex i lab’en til Ofelion. Okei, jeg skal ikke si at det ikke finnes drama i boka, for det gjør det, men det er en veldig fin balanse i boka, som vi alle kan lære noe av. Eller jeg kommer ikke til å lære så mye av det, for drama er det beste jeg vet, eller det er det beste jeg vet å skrive.

Synes jeg at du bør lese boka? Ja. Og er du min venn så skal du til og med få låne den av meg. Gleder jeg meg til å lese “Overmann”, gud ja. Det er tross alt en del år siden 2012. Det blir interessant å se hvordan Gresskar har utviklet seg som forfatter. Det er alltid sånn når man skriver selv at man leser en bok og så tenker man på forandringer man ville gjort, og hvordan man selv ville ha skrevet boken. Denne boka kunne ikke jeg ha skrevet. Derfor ble det så mye mer gøy å lese den. Du får selv si om du vil at jeg skal skrive om “Overmann” etter dette litt tullete innlegget så kan jeg absolutt forstå om du helst vil at ytringsfriheten skal bli trukket tilbake og at jeg ikke skal skrive noe om bøkene dine igjen.

Her kan du lese boka! 

Novelle: pappvinger

Jeg bestemte meg for å poste noe som jeg har skrevet. Det er en liten novelle kalt “Pappvinger”. Jeg håper at dere kommer til å like den, det er den første novellen jeg har skrevet på ca 4 år.

Pappvinger

Sollys trengte seg inn gjennom det blå glanspapiret som var festet mot vinduet og la seg over tegningen hennes. Hun hadde forsøkt seg på tegningen flere ganger, både på framsiden og baksiden av arket, uten at det ble fint nok. Den ene siden ble alltid større enn den andre. Hun stirret bort på engelen foran henne. Den hadde perfekte vinger.

Hun stirret på engelen med voksende motvilje. Hun kom aldri til å lage en like pen engel. Hun tenkte på moren hennes som hadde sagt at alt hun ønsket seg var en engel, og nå kunne ikke hun lage en som var pen nok til henne.

Blyanten hennes knaket hardt mens hun presset den mot pappen, blyanten ga fra seg noen svarte fnugg mens hun dro den langs vingekanten, nå hadde hun bestemt seg for å bruke vingene til engelen som stod foran henne. Hun tegnet rundt dem. Hun håpet at det ikke ville være juks.

Hun ble ganske fornøyd med de vingene, de så riktige ut. Like store på begge sider. Så tok hun tak i saksen og satt i gang med klippingen. Håndtaket presset seg hardt inn i hånden hennes og hun strevde med å få den til å kutte i pappen. Hun måtte ha en bedre saks.

Hun listet seg bort til døren og åpnet den forsiktig, så listet hun seg over gangen sånn at moren ikke skulle høre henne. Hun gikk bort til kjøkkenet og dro forsiktig bort en stol sånn at hun kunne rekke saksen. Det var en lukt av pepperkaker i hele rommet, og hun strakte hånden oppi boksen som stod åpen på disken. Hun spiste den raskt og var forsiktig så hun ikke sølte for mye. Så holdt hardt rundt det kalde blanke stålet av saksen. Moren hennes hadde sagt at hun alltid måtte holde der sånn at hun ikke kunne skade seg om hun falt.

Hun lukket døra forsiktig bak seg, om moren skulle våkne så ville hun rekke å gjemme gave-engelen om moren skulle komme for å lete etter ham. Det var helt stille. Det måtte det være mens moren hvilte, og det minnet henne om tidlig julemorgen mens man gleder seg til en koselig dag.

Med den skarpe saksen klarte hun å klippe ut vingene til engelen. Hun så på den pene pappvingen og var ganske fornøyd. Hun fant en limstift og strøk den over pappvingen. Så strødde hun glitter over den. Nå trengte hun bare å vente til den var helt tørr så kunne hun liste seg inn til moren sin og gi den fra seg.

Hun satt og ventet tålmodig, og når hun var sikker på at glitteret måtte ha tørket tok hun pappvingen med seg og listet seg over gangen, hun gikk inn på morens soverom. Gardinene var trukket for og ikke en lysglimt kom inn i rommet. Bare lyset fra gangen gjorde det mulig å se noe som helst der inne. Hun lot døra stå åpen mens hun gikk forsiktig over det kalde gulvet.

Moren hennes så ut som en engel der hun lå blant hvite sengetrekk. Huden hennes var blek og øynene hennes var lukket.

“Mamma.” hvisket hun og ventet på at øynene til moren skulle åpne seg. Hun hadde sagt det for lavt så hun sa det på ny. “Mamma.” denne gangen sa hun det litt høyere. Moren hennes våknet ikke. “Mamma. Du må våkne.” sa hun enda litt høyere.

“Mamma, du må våkne.” Hun skubbet litt i morens side. “Jeg har med en julegave til deg.” sa hun og så ned på gaven. Nå i halvmørket så den ikke så fin ut lenger og hun lurte på om det ikke var en god nok julegave til henne. Hun skubbet borti moren igjen. “Mamma, våkn opp.” sa hun og skubbet hardt i henne. Morens hånd kom til syne og hun grep rundt den. Den var iskald og hun grep hardere rundt den. “Mamma, våkn opp!” sa hun hardere og dyttet litt i henne igjen.

Moren våknet ikke. Hun så litt på henne og på gaven sin. Moren var syk og trengte mye hvile. Faren hennes hadde sagt at hun måtte ta godt vare på moren hennes mens han var på arbeid. Hun la fra seg vingene et øyeblikk. Så gikk hun ut av rommet en stund og kom tilbake med et par med votter som bestemor hadde strikket. Hun dro den ene på morens kalde hånd.

Hun krøp opp i senga og så på moren sin en stund. Hun tok moren sin telefon og ringte til faren og sa at moren ikke ville våkne. Faren ba henne legge telefonen mot morens øre og det gjorde hun. Hun kunne høre at faren snakket til moren, men hun hørte ikke helt hva han sa.

“Pappa, hun vil ikke våkne.” sa hun og ventet på at faren skulle si hva hun skulle gjøre.

“Kan du se om magen til mamma beveger seg?” spurte han.

Hun så opp på morens mage. Der lå det et par med glitrende vinger. Moren så ut som en engel. Hun håpet at moren kom til å bli glad for engelen, for nå når hun så den ligge der så innså hun at det var den perfekte gave og hun var veldig fornøyd med pappvingene.

Hun ventet, men visste ikke helt på hva. Hun trodde at moren kom til å åpne øynene, eller at det ville komme lyder fra ytterdøra, at faren kom til å komme hjem og vekke moren. Hun lurte på om han ville like vingene. Etter en stund begynte hun å bli mer urolig. Magen hennes kriblet ubehagelig og det var ingen andre lyder i rommet enn hennes egen pust. Hun ventet mens kjente at øynene begynte å svi og en tåre rant nedover kinnet hennes.

Utenfor kunne hun etter en stund høre et kor av klingende ambulanser. Samtidig begynte tårene å renne nedover kinnet hennes og hun forsøkte seg på ny.

“Mamma, vær så snill og våkne.” ba hun svakt.

Lyrikk

En ting som skjer når du først begynner å lese lyrikk

Er at du tenker: Hvordan i helvete ble dette utgitt?

Så tenker du: Det er håp for meg også

Jeg diskuterte det med gresskar, som sa at det er definitivt håp for meg også. (Det er en mulighet at hun nekter for det nå, men jeg sverger at hun sa det. Hun sier alltid sånn, hun er hyggelig og oppmuntrende). Mens jeg truet henne og sa at jeg skulle tvinge henne til å lese mine dikt. Det er sånn jeg er: blackmailer folk til å lese det jeg skriver. Det er sånn du vet at arbeidet ditt er bra.

En annen ting som skjer når du først begynner å lese lyrikk

Er at du snubler over noe så nydelig at du tviler på at du egentlig kan skrive

Og da tenker du: Jeg burde aldri skrive noe igjen

Du vet at du kan ordene, men det føles ikke ut som du lever i samme verden, som om diktet er det eneste  som er virkelig

Den følelsen som er best er den at du ikke tror du kan skrive noe.

Om du ble nysgjerrig på hvem gresskar er så kan du finne bloggen hennes her: https://gresskarmonster.wordpress.com/   (Hun er ikke så kul at hun er med her på skriv.it, men det kommer til å endre seg. Jeg er nesten like sikker på det som at jeg en gang kommer til å bli utgitt) Hun har fått skriv.it blogg nå så jeg kan bare si: Nailed it! http://gresskarmonster.skriv.it/