Jeg taper

Hvem sier at et tap skal gjøre vondt? Kanskje er smerten ved tap definisjonen på at du virkelig har tapt, du har mistet noe av verdi.

Det er sant at jeg i år ikke hadde de største ambisjonene for NaNoWriMo, planen var å skrive på camp NaNo-prosjektet mitt fra juli og gjøre det ferdig. Men slik har det ikke blitt. Jeg visste at jeg hadde mange planer i november så jeg bestemte meg allerede på forhånd at jeg ikke kom til å gi alt. Det var nok den største feilen.

Om man vil vinne NaNo så må man prioritere det og man må jobbe hardt. Slik er det bare.

Det har ikke jeg gjort i år og jeg har bare meg selv å takke.

Hvorfor gjør det meg likevel ikke trist?

Jeg pleide å lide av en alvorlig grad av prestasjonsangst som til tider var selvdestruktiv. En stund var det så alvorlig at jeg nektet å gjøre ting med mindre jeg var helt sikker på at det kom til å bli perfekt. Jeg pleide også å være rimelig sjalu, og ble sint på folk som presterte bedre enn meg.

Nå unner jeg faktisk folk å gjøre det bedre enn meg. Jeg blir stolt av vennene mine for deres prestasjoner.

Jeg har tenkt mye på hva målet mitt rundt skrivingen er, og har jobbet med å finne ut hva det er jeg egentlig vil.

Jeg prøver å ikke la meg bli overveldet av andres talent, og tenke det at jeg også har noe å gi folk.

Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke taper. Jeg skrev en bok i fjor som jeg jobber med nå og har masse håp for, jeg har skrevet masse i år som er grunnlag for framtidige ting, jeg har skrevet et teaterstykke som har fått gode tilbakemeldinger. Jeg føler virkelig ikke at jeg har tapt. Jeg føler nesten mer at jeg har vunnet.

Oioioi! Oktober!

Vi er i oktober! Det betyr at det bare er en måned igjen til NaNoWriMo.

NaNoWriMo– National Novel Writing Month– består av en måned der det gjelder å skrive 50 000 ord i løpet av en måned.

Det er et internasjonalt fenomen, og det er utrolig gøy. I fjor hjalp det meg å fullføre min første bok, (Jeg jobber fremdeles med redigeringen av denne).

I år skal jeg også delta! Det er en fantastisk utfordring, og det finnes et utrolig bra miljø rundt NaNoWriMo, vi har til og med hatt en hyttetur sammen. Jeg har virkelig fått noen utrolige venner.

Om du vil ta skrivingen seriøst så er det å bli med på NaNoWriMo en flott måte å gjøre det på!

Lurer du på hvordan du skal forberede deg? Ta en kikk innom NaNoWriMos egen forberedelse side.

Jeg har skrivesperre!

Jeg har skrivesperre.
13396621_10154337748681677_131248701_o

Ikke bare er det slitsomt å ha skrivesperre, det er utrolig irriterende. Jeg vet at det finnes hundretusen ting jeg kunne ha skrevet om, men jeg føler ikke at det går an å skrive om noen av dem

En liten oppdatering, jeg har klart å få ut et andreutkast på NaNoWriMo-boken. Det var gøy og ikke minst på tide. Jeg bør klare å slenge inn et tredje og fjerde -utkast før jeg har planlagt å prøve forlag i september.

Ellers har jeg sperre. Hva er ditt beste tips mot skrivesperre, og eh hjelp?

Camp NaNo

Om du har lest bloggen min fra starten så fikk du med deg alt maset mitt om NaNoWriMo. I dag skal jeg mase litt om Camp NaNo.

Kanskje har du googlet Camp NaNo og tilfeldigvis havnet her.

Camp NaNo er en variant av NaNoWriMo, men du kan velge selv hvor mye du vil skrive! Du kan velge mer enn de 50 000 ordene som er målet i NaNoWriMo, eller du kan skrive mindre. Høres ikke det gøy ut da!

Kanskje vet du ikke hva NaNoWriMo er engang…

Det er en utfordring til deg selv der du skal prøve å skrive rundt 1667 ord hver dag i november i håp om å ende opp med et førsteutkast på en roman. I Camp NaNo er det veldig lignende, bare at du velger word count selv. Campen foregår også i april og juli, ikke november, så man får to camper i året! Hurra!

Min plan for campen er at jeg skal redigere/omskrive NaNoWriMo- prosjektet mitt, og generelt skrive og fullføre ting. Håper det går bra!

Hva som skjer nå, oppdatering eller noe

Jeg lagde en plan. Har jeg fulgt den? Nei. Jeg har derimot skrevet en bok. Eller fullført den. Eller ja… er det en bok? Det er et førsteutkast iallefall. Jeg begynte å skrive på førsteutkastet i april 2015. Og ja, har nå laget “førsteutkastet”.

Jeg skriver “førsteutkastet” fordi jeg vet ikke helt om “del 1” eller “bok 1” som det også kan kalles blir helt sånn… eller jo førsteutkast passer.

Det er en episk fantasy som jeg har jobbet med sammen med bestevenninnen min helt fra 2012. Og vi- det vil egentlig si jeg, i dette tilfellet- begynte ikke å ta historien helt alvorlig før i april der jeg faktisk så på det som en jobb og ville fullføre. Faktisk innså jeg nå at jeg ikke begynte å skrive kronologisk før camp NaNo juli.

Jeg kaller egentlig bare prosjektet for evighetsprosjektet, fordi det kommer til å ta en evighet å fullføre.

Uansett, jeg er stolt over at jeg har fullført “bok 1”. Ikke spør meg hvor lang den er, for jeg aner ikke. Jeg vet bare at jeg har skrevet gjennom et handlingsforløp.

Jeg har begynt på “bok 2” nå og har skrevet 13016 ord på 4 dager. Mest fordi denne delen er gøyere enn den forrige, tror jeg. Men ja, jeg får lage et eget innlegg om hele “evighetsprosjektet” om noen ønsker det.

Planen var jo egentlig å redigere NaNo-prosjektet og å skrive et andre utkast i februar. Det gikk ikke. Så det nye målet er at det skal skrives i neste camp NaNo og så håper jeg på å sende til forlag i Mai.

Jeg har veldig lyst til å skrive andre ting nå også, men jeg vet ikke helt hva. Evighetsprosjektet kommer til å bli prioritert den neste tiden fordi jeg nyter det veldig, men jeg har veldig lyst til å prøve meg på enda et teaterstykke, og så vil jeg skrive en novelle utfra en ide jeg fikk fra workshop’en. Jeg har også ide til en annen novelle-ting, men jeg får se.

Jeg får sette meg ned en dag og skrive andre sjangere.

oppdatering og plan

Jeg har ikke glemt bloggen min, jeg har bare gjort andre ting, blant annet har jeg blitt gammel. Eller iallfall et år eldre, egentlig ikke det heller… bursdager er rart. Jeg kan iallfall utsmykke meg med at jeg er 24 år.

Nå, etter at jeg ble så gammel, har jeg fått litt dårligere skriveflyt, for den var veldig god tidligere i uka, men nå må jeg jobbe litt for å finne tilbake til den.

Jeg jobber rolig og stille med noen forskjellige prosjekter. Jeg har som håp å komme på trykk en gang i løpet av 2016 så jeg kommer til å jobbe mot det. Jeg har lyst til å skrive mer teater og har ideer til et prosjekt der. Jeg jobber med “evighetsprosjektet” som er en episk fantasy som jeg skriver med en venninne som jeg har planer om å ha klar del 1 snart… jeg håper før februar. I februar har jeg planer om å redigere NaNoWriMo-prosjektet mitt, som jeg har håp om å sende til forlag en gang senere i år. Helst en gang på våren bare for å få gjort noe. Så har jeg planer om å delta i camp NaNo i april- og så igjen i juli… tror jeg at det er… kanskje er det august… Og så skal jeg skrive en ny bok i november!

Ellers har jeg noen småplaner, men jeg får se hvordan det blir.

Hvordan går det med deg? Har du noen mål og planer?

N

Novelle: pappvinger

Jeg bestemte meg for å poste noe som jeg har skrevet. Det er en liten novelle kalt “Pappvinger”. Jeg håper at dere kommer til å like den, det er den første novellen jeg har skrevet på ca 4 år.

Pappvinger

Sollys trengte seg inn gjennom det blå glanspapiret som var festet mot vinduet og la seg over tegningen hennes. Hun hadde forsøkt seg på tegningen flere ganger, både på framsiden og baksiden av arket, uten at det ble fint nok. Den ene siden ble alltid større enn den andre. Hun stirret bort på engelen foran henne. Den hadde perfekte vinger.

Hun stirret på engelen med voksende motvilje. Hun kom aldri til å lage en like pen engel. Hun tenkte på moren hennes som hadde sagt at alt hun ønsket seg var en engel, og nå kunne ikke hun lage en som var pen nok til henne.

Blyanten hennes knaket hardt mens hun presset den mot pappen, blyanten ga fra seg noen svarte fnugg mens hun dro den langs vingekanten, nå hadde hun bestemt seg for å bruke vingene til engelen som stod foran henne. Hun tegnet rundt dem. Hun håpet at det ikke ville være juks.

Hun ble ganske fornøyd med de vingene, de så riktige ut. Like store på begge sider. Så tok hun tak i saksen og satt i gang med klippingen. Håndtaket presset seg hardt inn i hånden hennes og hun strevde med å få den til å kutte i pappen. Hun måtte ha en bedre saks.

Hun listet seg bort til døren og åpnet den forsiktig, så listet hun seg over gangen sånn at moren ikke skulle høre henne. Hun gikk bort til kjøkkenet og dro forsiktig bort en stol sånn at hun kunne rekke saksen. Det var en lukt av pepperkaker i hele rommet, og hun strakte hånden oppi boksen som stod åpen på disken. Hun spiste den raskt og var forsiktig så hun ikke sølte for mye. Så holdt hardt rundt det kalde blanke stålet av saksen. Moren hennes hadde sagt at hun alltid måtte holde der sånn at hun ikke kunne skade seg om hun falt.

Hun lukket døra forsiktig bak seg, om moren skulle våkne så ville hun rekke å gjemme gave-engelen om moren skulle komme for å lete etter ham. Det var helt stille. Det måtte det være mens moren hvilte, og det minnet henne om tidlig julemorgen mens man gleder seg til en koselig dag.

Med den skarpe saksen klarte hun å klippe ut vingene til engelen. Hun så på den pene pappvingen og var ganske fornøyd. Hun fant en limstift og strøk den over pappvingen. Så strødde hun glitter over den. Nå trengte hun bare å vente til den var helt tørr så kunne hun liste seg inn til moren sin og gi den fra seg.

Hun satt og ventet tålmodig, og når hun var sikker på at glitteret måtte ha tørket tok hun pappvingen med seg og listet seg over gangen, hun gikk inn på morens soverom. Gardinene var trukket for og ikke en lysglimt kom inn i rommet. Bare lyset fra gangen gjorde det mulig å se noe som helst der inne. Hun lot døra stå åpen mens hun gikk forsiktig over det kalde gulvet.

Moren hennes så ut som en engel der hun lå blant hvite sengetrekk. Huden hennes var blek og øynene hennes var lukket.

“Mamma.” hvisket hun og ventet på at øynene til moren skulle åpne seg. Hun hadde sagt det for lavt så hun sa det på ny. “Mamma.” denne gangen sa hun det litt høyere. Moren hennes våknet ikke. “Mamma. Du må våkne.” sa hun enda litt høyere.

“Mamma, du må våkne.” Hun skubbet litt i morens side. “Jeg har med en julegave til deg.” sa hun og så ned på gaven. Nå i halvmørket så den ikke så fin ut lenger og hun lurte på om det ikke var en god nok julegave til henne. Hun skubbet borti moren igjen. “Mamma, våkn opp.” sa hun og skubbet hardt i henne. Morens hånd kom til syne og hun grep rundt den. Den var iskald og hun grep hardere rundt den. “Mamma, våkn opp!” sa hun hardere og dyttet litt i henne igjen.

Moren våknet ikke. Hun så litt på henne og på gaven sin. Moren var syk og trengte mye hvile. Faren hennes hadde sagt at hun måtte ta godt vare på moren hennes mens han var på arbeid. Hun la fra seg vingene et øyeblikk. Så gikk hun ut av rommet en stund og kom tilbake med et par med votter som bestemor hadde strikket. Hun dro den ene på morens kalde hånd.

Hun krøp opp i senga og så på moren sin en stund. Hun tok moren sin telefon og ringte til faren og sa at moren ikke ville våkne. Faren ba henne legge telefonen mot morens øre og det gjorde hun. Hun kunne høre at faren snakket til moren, men hun hørte ikke helt hva han sa.

“Pappa, hun vil ikke våkne.” sa hun og ventet på at faren skulle si hva hun skulle gjøre.

“Kan du se om magen til mamma beveger seg?” spurte han.

Hun så opp på morens mage. Der lå det et par med glitrende vinger. Moren så ut som en engel. Hun håpet at moren kom til å bli glad for engelen, for nå når hun så den ligge der så innså hun at det var den perfekte gave og hun var veldig fornøyd med pappvingene.

Hun ventet, men visste ikke helt på hva. Hun trodde at moren kom til å åpne øynene, eller at det ville komme lyder fra ytterdøra, at faren kom til å komme hjem og vekke moren. Hun lurte på om han ville like vingene. Etter en stund begynte hun å bli mer urolig. Magen hennes kriblet ubehagelig og det var ingen andre lyder i rommet enn hennes egen pust. Hun ventet mens kjente at øynene begynte å svi og en tåre rant nedover kinnet hennes.

Utenfor kunne hun etter en stund høre et kor av klingende ambulanser. Samtidig begynte tårene å renne nedover kinnet hennes og hun forsøkte seg på ny.

“Mamma, vær så snill og våkne.” ba hun svakt.

November i gif

Jeg har bestemt meg for å oppsummere NaNoWriMo og November generelt i noen passende gifs, jeg ble så inspirert av at gresskar gjorde det i sitt innlegg, så nå måtte også jeg gjøre det.

Dette blir litt basert på min egen erfaring da 🙂

Et godt råd til før November starter:

Når noen av vennene dine fra det virkelige livet spør om du vil finne på noe sosialt:

Når du prøver å oppsummere historien din:

Når helten i historien din skal beskrive seg selv:

Når du tar deg en hvilepause selv om du ikke har nådd dagsmålet:

Når du strever med å nå dagsmålet:

the it crowd tv tumblr night late nighttv movies tumblr night late night

tv movies tumblr night late nighttv tumblr night late night obsessed

tv celebrities tumblr night late night

Når du strever med å finne det riktige ordet:

Når du vurderer å skifte sjanger til krim bare for å bli kvitt irriterende karakterer:

Når plottet ditt ikke blir som du hadde planlagt:

Når du endelig skriver en bra setning:

Når du går inn i redigeringsmodus:

Når du henger i chatten med andre fantastiske skrivefolk:

Når du skal beskrive chat-vennene dine til ikke-chat vennene dine:

Når noen foreslår en hydra:

Når du har lidd deg gjennom en hydra eller en intens ordkrig og du blir heldig med en tilfeldig sammensetning av bokstaver:

Når noen andre forteller om sin egen bok i chatten:

Når det plutselig blir drama i chatten:

Når du diskuterer plottet ditt med noen andre og de kommer med et godt innspill:

 

 

Når du eller noen andre endelig når dagsmålet:

Når du prøver å forklare en av karakterene dine til noen andre:

Når du prøver å bli enig med karakterene dine og plottet:

Når du får feedback:

Når du prøver å snakke med vennene dine om noe annet enn skriving:

Når du prøver å snakke med karakterene dine:

Når karakterene dine prøver å ta egne valg:

Når du holder på med litt uskyldig karakterutvikling:

Når noen på ny spør om du vil finne på noe sosialt i November:

Når noen spør deg hva du synes om det du har skrevet selv (det du har lyst til å svare):

Det du faktisk svarer:

Mens du fremdeles tenker:

Når noen skryter av det du har gjort:

Når du endelig er ferdig med utkastet ditt og lurer på hva du skal gjøre nå:

Når du sitter stille for deg selv og tenker igjennom historien din:

Og du må si til deg selv:

(nå fikk jeg lyst å skrive en bok om gay dragons)

Når noen spør hva du har tenkt å gjøre med boken din nå:

Når du endelig er klar for å være sosial igjen og å komme deg ut i frisk luft:

Og når du innser at du har skrevet et langt og rotete blogginnlegg:

Nå skal jeg belønne meg selv med julebrus, chips og IT-crowd <3

FØRSTEUTKASTET

Jeg ble ferdig med førsteutkastet i går, sånn ca rundt 23.00 så da sendte jeg ut en del skryte meldinger, men fant ut at det var greit å skrive det også her.

Utkastet ble på 110 sider, 26 kapitler, som altså ble til 62884 ord. På 26 dager. Noe som ikke er dårlig. Det er også relativt kronologisk, noe som er bra jobbet for meg, ettersom jeg suger til å skrive kronologisk.

Er jeg fornøyd? Godt spørsmål. Tja… njai.. hmm… Jeg vet ikke helt. Jeg rushet det litt. Så jeg vet det er en del som mangler, noen plasser har jeg bare lagt inn en kommentar til meg selv som sier: “Research”.

Jeg hadde også en ide om hvordan historien skulle være. Jeg skulle prøve å ha en litt poetisk stemning, men den er for det meste ganske klein. Likevel er det noen deler av historien som jeg trodde jeg ikke kom til å klare å skrive som jeg syntes ble relativt bra.

Hva er planen videre?

Jo, i Desember så håper jeg at jeg får et par testlesere til å lese gjennom det. I Januar skal jeg skrive andreutkastet. I Februar skal jeg la noen av venninnene mine lese det, og så tar jeg vel og hiver meg på et tredje utkast.

Nå tror jeg ikke egentlig at det kommer til å bli utgitt. Det føles ikke ut som det er bra nok for det, men jeg har likevel tenkt å jobbe videre med det, ettersom jeg føler jeg fremdeles har mye som jeg kan lære av prosjektet.

Heil Hydra

I dag vil jeg fortelle om en skrivelek jeg deltok på i går kalt: the fifty headed hydra.

Om du  er usikker på hva en hydra er så skal jeg først vise deg bilde av en her.

Her i Disney-versjon, men ser ganske skremmende ut likevel

Målet med leken er at man skal skrive Fem hundre ord på fem minutter. Ettersom jeg sliter med å skrive 500 ord på 10 minutter så visste jeg at dette kom til å bli en skikkelig utfordring.

Dette var det jeg følte FØR jeg satt i gang.

Og så begynte moroa:

Tiden gikk. Svetten rant nedover ryggen min. Fingrene strittet i mot og hjernen forvandlet seg til grøt for hvert eneste ord jeg skrev.

Sånn følte jeg meg underveis:

Og etterpå følte jeg meg sånn:

Jeg endte opp med 323 ord. Selv om jeg ikke er sikker på at de egentlig kan kalles for ord. Her er en av setningene jeg skrev:

“brt out i gåri han la nopå  ny atmener frundt meg og detnne gange jjenmpert jeg meg ikke lps megn iol dlot han bare hokde rundt meg”

Den kan jo tolkes på flere måter… Nå prøver jeg å finne ut hva det egentlig er jeg har skrevet, jeg er ganske usikker… men jeg må kanskje dikte noe nytt, så det kan diskuteres hvor effektivt hydraen var.

Nå vil jeg utfordre deg til å delta i en femti-hodet hydra! (Må gjøres på eget ansvar ettersom den er belastende på både psyke og fingre.)