Bøker jeg leste i 2015

Jeg hev meg på denne reading-challengen:

Jeg brukte den mest til inspirasjon, for det er alltid viktig å lese noe du vil lese.

Uansett, her er bøkene jeg leste i 2015, i rekkefølge etter når jeg leste dem:

1: “Den hvite rytter” Bernard Cornwell

2: “Paper towns” John Green

3: “Perlens gåte” Morten Revill

4: “Golemen og Djinnen” Helene Wecker

5: “Kom ikke til mine drømmer med gevær” Asieh Amini

6: “Sverdet og korset” Ken Follett

7: “Alexander, skjebnens sønn” Valerio Massimo Manfredi

8: “Gone Girl” Gillian Flynn

9: “Du er her igjen og alt er forandra” Gaute M. Sortland

10: “Jarlene fra nord”Bernard Cornwell

11: “Brown girl dreaming” Jaqueline Woodson

12: “Huset ved moskeen” Kader Abdolah

13: “Renkesmed” Sarah Waters

14: “Teori om det meste bok 1” Nils Chr. Moe- Repsland

15: “Skammarens dotter” Lene Kaaberbøl

16: “Og Homer kom, så ut som Odyssevs” Lawrence Ferlinghetti

17: “Jeg savner å savne deg” Asieh Amini

18: “Katedralen” Ken Follett

19: “Deep shit Arkensas” Victoria Durnak

20: “Tenkestjerne2” Kristian Berquist

21: “Den røde dragen” Thomas Harris

22: “Lady Woodlys elsker” Candace Camp

23: “Sienas datter” Marina Fiorato

24: “Landsbyens blod” Yan Lianke

25: “The immortal life of Henrietta Lacks” Rebecca Skloot

26: “Brente barn skyr ilden” Maren Westlie Mathisen (Min review av boken kan du finne her, der er det også link til selve boka)

27: “The nether” Jennifer Haley

28: “Love poems” Anne Sexton

29: “Hvordan helbrede en fanatiker” Amos Oz

30: “Konkyliebæreren” Chitra Banerjee Divakaruni

31: “Loosing Louise” Kristin Berget

32: “Utvalgte dikt” Kolbein Falkeid

33: “Etterlysning” Oddmund Havnen

34: “Stillstand” Agnes Ravatn

35: “Fitta og havet” Maja Anette Rønes Monsen

36: “Om kvelden blir namna ropa heim” Tora Seljebø

37: “Et sted starter minnene” Stine Johanne Dåbakk

38: “Salme ved heisens slutt” Dag Evjenth

39: “Elsket og savnet” Endre Ruset

40: “Dikt fra ei nonne” Terje Thorsen

41:”Mannen er vakker fra livet og opp”Linda Therese K Utstøl,Unnveig Aas

42: “Ved helt riktig måne” Annabelle Despard

43: “Sjarmen med tarmen” Giulia Enders

44: “Spøkelsene på Frostøy” Hilde Hagerup

45: “Tåkesommerfugl” He Dong

46: “I ein annan skog” Halldis Moren Vesaas

47: “Bilete som ingen før har sett” Jarle Midtun

48: “Måne, sirkel, sinn- zendikt” Ryôkan

49: “Skogen i tapetet” Stig Beie Løkken

50: “Kjersti er en fiktiv person, helsing Kjersti”Kjersti Wøien Håland

51: “Kan jeg finnes i andre formater?” Isabell El- Melhaoui

52: “Den gang vi var skog” AC Kleppe

53: “Skyttelen og veven” Tone Ringen

54: “Roser” Marta Werkland

55: “Mosaikk” Marta Werkland

56: “Aleine med dagane” Fadwa Taqàn

57: “Min brors smerte” Mansur Rajih

58: “Kjærlighetsdikt på bunden av elva” Gaute Heivoll

59: “På lengselens vinger” Lera Horwood

60: “Kommer du til meg?” Ernst Orvil

61: “Sverdsang” Bernhard Cornwell

62: “The secret me- a questionaire journal” Shane Windham

63: “The sleeper and the spindle” Neil Gaiman

64:”Køen” Vladimir Sorokin

65: “Europa” Amalie Kasin Lerstang

66: “Nederdrektighetens verdenshistorie” Jorge Luis Borges

67: “Nord og andre noveller” Odd Klippenvåg

68: “Hekla myter” Eli Fossdal Vaage

69: “Hamlet” William Shakespeare, gjendiktet av Andre Bjerke

70: “Misantropen” Moliere, gjendiktet av Andre Bjerke

De to siste på lista har jeg lest før. De leser jeg hvert år, minst en gang i året. Det er mine feel-good bøker.

Det er flere av bøkene som jeg har lest som jeg ikke er overimponert av, og flere kan jeg ikke gjengi handlingen, men kanskje om du spør pent og er nysgjerrig så vil jeg skrive om noen av dem.

Tørr

Hånden min er som et gammelt hus

Et privat hjem for de skjulte hemmeligheter

Mye vold har hendt i denne hånden

Men også litt kjærlighet

Et fast håndtrykk

Fingrene dine mildt mot mine

Nå er hånden forlatt

Innvendig er den fuktig og flekkete, minner om råte

Utsiden er tørr og dekorert av sprekker

Langt ned i fundamentet, i selve sjelen, lekende rundt granittskjelettet

Et århundre av fuktighetskrem vil ikke redde denne hånden

En sag er løsningen

Og et lag med ny farge

Dette lille diktet ble skrevet av meg på rundt tre minutter nå når jeg skulle skrive en liten metafor for starten av dette innlegget.

Sånn så forresten hånden min ut i går:

12351143_10153977746686677_378155462_n

ja, jeg fikk drugs. I det scifi/dystopiske samfunnet jeg lever i så får alle kommende forfattere det, så blir de satt inn i tankebokser og så skal de fantasere fram en historie. Bare at det ikke blir en bok. Det blir en slags film, med bildene jeg dikter og kreative musikere setter seg ned og komponerer bakgrunnsmusikk til dette. Noen ganger er det en bra ting. Man slipper å beskrive ting. Andre steder så kan man tenke seg til lange fine setninger, og de blir lagt til. Innlest av en skuespiller. (NB: budsjettet her er TRANGT, så man bør være en vel ansett forfatter for å få en Dominic Franter til å lese inn. Han er som Morgan Freeman bare Morgan Freeman er ikke i dette samfunnet fordi det enten eksisterer i en parallell verden eller en mystisk framtid) Nå lurer kanskje du på hvorfor man ikke kaller dette samfunnet for et utopisk samfunn. Alt dette høres veldig bra ut, sant? (Bortsett fra det med Morgan Freeman) Men nei, vi får ikke lønn for arbeidet, og vi er statlig eid. Snart kommer vi til å bli erstattet av roboter, men etter den andre robotkrigen så har de vært i mangel, men som vi alle vet, vi kan ikke stoppe roboter og framdrift)

Dette tullet kom også nå på sparket. Sprøytebildet er virkelig av meg, og lagt ut her fordi jeg er oppmerksomhetssyk, men kommer til å svare på kommentarer med kryptiske meldinger sånn: “Åh, jeg kan ikke snakke om det her, send meg en privatmelding så kan vi ta det der” og sånt. Kort sagt, det går altså bra med meg. Jeg tok en undersøkelse, jeg er kronisk syk så det må til tider gjøres. Jeg kommer ikke til å dø… ennå.

Det har forresten vært flom i byen min. Jeg druknet ikke, og ingenting jeg eier ble skadet. Så over til andre nyheter.

Over til saken

I går kommenterte en av venninnene mine at det var lenge siden jeg hadde skrevet noe på bloggen min. Hun sa det med en passende bedrøvet stemme som fikk meg til å tro at hun savner at jeg skriver innlegg her. Det at vi ikke har sett hverandre på to måneder kommenterte hun ikke… men… jeg får bare tolke det på verste måte.

Jeg har vært tørr. Ikke bare på hendene, men på andre steder også. (Omg, Gi dere Gresskar, Lisa og Ingebror, det er ingenting å fnise av, vitsene mine er ikke så tørre)

Jeg har på en måte lidd litt av litt skrivetørke. Som kanskje virker litt merkelig, når man leser det tullet over. Kanskje løsningen var blogging? Grunnen til at jeg ikke har blogget på en stund er fordi jeg ikke har visst hva jeg skulle skrive om. Dette er hovedsakelig en skriveblogg. Hadde det vært en hverdagsblogg så kunne jeg skrevet om legetimen min og alt som har hendt med familien min i det siste, og hvem som får kulest julegave av meg, men akk, nei.

Jeg skriver om skriving.

Jeg har ikke klart å lese noe spesielt heller den siste tiden, men jeg trenger kanskje litt pause. Jeg har sett litt reality TV da, som restaurant-greie, supersize vs superskinny, og Masterchef, så det er jo noe det også.

Jeg har siden sist jeg blogget, havnet to dager bak på skriveadventskalenderen min. Jeg har skrev to noveller med grei comebacks fra skrivevennene mine (Nå vet jo ikke jeg om de lyver til meg) Jeg har tenkt å poste en av dem her, etter en liten redigering, men den andre er litt utenfor komfortsonen min, så jeg tror den skal ligge i banken en stund.

Jeg liker begge novellene jeg har skrevet da. Den ene ble inspirert fra en annen novellestittel. Som var på svensk og jeg trodde det svenske ordet var min tittel på norsk… jeg husker ikke hva det svenske ordet var nå, men min novelle heter altså “Pappvinger.” Dette er den jeg tenker på å legge ut.

Den andre heter “Snabelmaske.” Den er inspirert av byen min, og andre ting som har opptatt meg i det siste: som gladiatorkamper, katter vs rotter, dystopia, skamløse forsøk på å imponere Gresskar og Lisa som er nevnt tidligere i innlegget, bordeller, at jeg hadde et uhell og havnet inn på en gaypornoside på tumblr, og at søsteren min sendte meg denne listen av sexleketøy og spurte om det var noe jeg ønsket meg til jul: http://www.nrj.no/story.aspx?id=639183 (Hun er forresten seksten år og megaskjønn… men vi, jeg og de to søstrene mine, har blitt ganske grove mot hverandre… jeg er glad vi ikke har blitt sendt til spesialister)

Jeg har forresten også kommet ut av skapet til familien som aseksuell, noe som jeg ikke er helt fornøyd med kategoriseringen… for jeg er i gråsonen, men stefaren min sa at han skjønte seg bedre på meg nå, trodde at flere han kjente var det bare at de ikke visste det fantes noe ord for det, og beklaget faktisk for at han har presset på at jeg burde få meg kjæreste og sånt, her har han faktisk sagt kjæreste for han tror jeg er hella gay. Det var fint å få høre at han aksepterte det da. Er ikke alltid at familien har akseptert helt ting i livet mitt, så det var ekstra hyggelig. Mor var mer skeptisk. Hun tror på Disney og Mr. Right. Jeg tror ikke engang på Mr. Right Now.

Okei, nå har jeg delt mye mer enn jeg hadde planer om. Både personlig og om den andre novellen, så jeg kan kanskje legge den også ut, med en liten advarsel på toppen kanskje. Jeg vet ikke. Jeg venter litt.

Ellers så har jeg planer om å nå jobbe litt med noveller, dikt, og til neste år vurderer jeg om jeg skal prøve meg på noen artikler. Noe jeg er sykt skeptisk til. Jeg savner også å jobbe med teater, så kanskje jeg prøver meg litt som dramatiker igjen.

Ellers så har jeg noen som leser NaNo-prosjektet. Jeg gleder meg til å lese gjennom det selv i Januar. Og i Februar håper jeg at litt andre av min vennekrets kommer til å lese det. Jeg husker ikke engang hva det handler om. Joda, jeg gjør det. Til min egen skrekk og gru.

Langt innlegg. Tror jeg fikk sagt det jeg ville si. Har du lyst til å lese en av novellene mine?

Lyrikk

En ting som skjer når du først begynner å lese lyrikk

Er at du tenker: Hvordan i helvete ble dette utgitt?

Så tenker du: Det er håp for meg også

Jeg diskuterte det med gresskar, som sa at det er definitivt håp for meg også. (Det er en mulighet at hun nekter for det nå, men jeg sverger at hun sa det. Hun sier alltid sånn, hun er hyggelig og oppmuntrende). Mens jeg truet henne og sa at jeg skulle tvinge henne til å lese mine dikt. Det er sånn jeg er: blackmailer folk til å lese det jeg skriver. Det er sånn du vet at arbeidet ditt er bra.

En annen ting som skjer når du først begynner å lese lyrikk

Er at du snubler over noe så nydelig at du tviler på at du egentlig kan skrive

Og da tenker du: Jeg burde aldri skrive noe igjen

Du vet at du kan ordene, men det føles ikke ut som du lever i samme verden, som om diktet er det eneste  som er virkelig

Den følelsen som er best er den at du ikke tror du kan skrive noe.

Om du ble nysgjerrig på hvem gresskar er så kan du finne bloggen hennes her: https://gresskarmonster.wordpress.com/   (Hun er ikke så kul at hun er med her på skriv.it, men det kommer til å endre seg. Jeg er nesten like sikker på det som at jeg en gang kommer til å bli utgitt) Hun har fått skriv.it blogg nå så jeg kan bare si: Nailed it! http://gresskarmonster.skriv.it/