Godt nyttår!

Jeg har bestemt meg for å bli flinkere å blogge, og også blogge litt om andre ting enn skriving. Det er tiden for å sette seg mål, så mitt mål er å fortsette å sette mål utover i året.

Dette er skrivemålene:

  • Sende inn DMT. Frist 1. Februar.
  • Skrive førsteutkastet på bok 1 av en episk fantasy jeg skriver med venninnen min. Planen er å gjøre det nå i Januar.
  • Skrive førsteutkastet på barneboken jeg vil skrive. Prøve å få gjort det i februar.
  • Skrive romanen jeg tenker på. Har ikke bestemt meg om dette kanskje skal være camp NaNo-prosjektet mitt.
  • Ellers vil jeg blogge litt for skriv.it og her.

Det er også tiden for å sette andre mål, jeg har tenkt å trene mer, på mange måter, skriving, fysisk, psykisk, og tegning.

Jeg kommer til å lete etter flere måter å være kreativ.

Jeg har hatt veldig lyst til å begynne å tegne igjen, det var noe jeg likte veldig godt å gjøre på ungdomsskolen, og nå har jeg tatt det opp igjen, har et lite prosjekt på gang, men det får dere høre om senere.

tegnLitt creepy, og det er 1000 feil, men jeg liker det litt også.

Og godt nyttår forresten!

Jeg taper

Hvem sier at et tap skal gjøre vondt? Kanskje er smerten ved tap definisjonen på at du virkelig har tapt, du har mistet noe av verdi.

Det er sant at jeg i år ikke hadde de største ambisjonene for NaNoWriMo, planen var å skrive på camp NaNo-prosjektet mitt fra juli og gjøre det ferdig. Men slik har det ikke blitt. Jeg visste at jeg hadde mange planer i november så jeg bestemte meg allerede på forhånd at jeg ikke kom til å gi alt. Det var nok den største feilen.

Om man vil vinne NaNo så må man prioritere det og man må jobbe hardt. Slik er det bare.

Det har ikke jeg gjort i år og jeg har bare meg selv å takke.

Hvorfor gjør det meg likevel ikke trist?

Jeg pleide å lide av en alvorlig grad av prestasjonsangst som til tider var selvdestruktiv. En stund var det så alvorlig at jeg nektet å gjøre ting med mindre jeg var helt sikker på at det kom til å bli perfekt. Jeg pleide også å være rimelig sjalu, og ble sint på folk som presterte bedre enn meg.

Nå unner jeg faktisk folk å gjøre det bedre enn meg. Jeg blir stolt av vennene mine for deres prestasjoner.

Jeg har tenkt mye på hva målet mitt rundt skrivingen er, og har jobbet med å finne ut hva det er jeg egentlig vil.

Jeg prøver å ikke la meg bli overveldet av andres talent, og tenke det at jeg også har noe å gi folk.

Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke taper. Jeg skrev en bok i fjor som jeg jobber med nå og har masse håp for, jeg har skrevet masse i år som er grunnlag for framtidige ting, jeg har skrevet et teaterstykke som har fått gode tilbakemeldinger. Jeg føler virkelig ikke at jeg har tapt. Jeg føler nesten mer at jeg har vunnet.

Skrivedrømmen

Det er mange som drømmer om å skrive… og det er et et steg fra å drømme om skriving til å faktisk gjøre det. For tiden sliter jeg litt med skrivedelen. Jeg føler at jeg ikke har en plan og da er det litt vanskeligere, og jeg trodde sperren min hadde løsnet, men det virker som jeg var litt for kjapp der.

Likevel så liker jeg planer og dette er noen av skrivedrømmene mine:

  • Skrive et filmmanus
  • Skrive et teaterstykke
  • Skrive et hørespill for radioteateret
  • Skrive tredjeutkastet på boken min
  • Skrive en barnebok

Ellers har jeg planer om å skrive noen monologer, noveller, artikler, kåserer og lignende.

Har du noen skriveplaner?

Jeg har blitt avvist!

Hallo dere, jeg har blitt avvist, og akkurat nå snakker jeg ikke om tinder. Jeg var en av mange som søkte på Gyldendals skriveskole, men jeg kom ikke inn. Det gjør egentlig ikke så mye, litt trist er det, men noen måtte tross alt være de første til å avvise meg.

Jeg tror all ventingen har vært hovedgrunnen til at jeg har hatt skrivesperre, for plutselig har det gått opp for meg hva som er problemet i det jeg jobber med så nå får jeg fikse det.

Ellers er planen å fullføre tredjeutkastet i løpet av sommeren, lese masse bøker, skrive og ellers bare ha det fint og rolig.

Jeg har skrivesperre!

Jeg har skrivesperre.
13396621_10154337748681677_131248701_o

Ikke bare er det slitsomt å ha skrivesperre, det er utrolig irriterende. Jeg vet at det finnes hundretusen ting jeg kunne ha skrevet om, men jeg føler ikke at det går an å skrive om noen av dem

En liten oppdatering, jeg har klart å få ut et andreutkast på NaNoWriMo-boken. Det var gøy og ikke minst på tide. Jeg bør klare å slenge inn et tredje og fjerde -utkast før jeg har planlagt å prøve forlag i september.

Ellers har jeg sperre. Hva er ditt beste tips mot skrivesperre, og eh hjelp?

Camp NaNo

Om du har lest bloggen min fra starten så fikk du med deg alt maset mitt om NaNoWriMo. I dag skal jeg mase litt om Camp NaNo.

Kanskje har du googlet Camp NaNo og tilfeldigvis havnet her.

Camp NaNo er en variant av NaNoWriMo, men du kan velge selv hvor mye du vil skrive! Du kan velge mer enn de 50 000 ordene som er målet i NaNoWriMo, eller du kan skrive mindre. Høres ikke det gøy ut da!

Kanskje vet du ikke hva NaNoWriMo er engang…

Det er en utfordring til deg selv der du skal prøve å skrive rundt 1667 ord hver dag i november i håp om å ende opp med et førsteutkast på en roman. I Camp NaNo er det veldig lignende, bare at du velger word count selv. Campen foregår også i april og juli, ikke november, så man får to camper i året! Hurra!

Min plan for campen er at jeg skal redigere/omskrive NaNoWriMo- prosjektet mitt, og generelt skrive og fullføre ting. Håper det går bra!

Hva som skjer nå, oppdatering eller noe

Jeg lagde en plan. Har jeg fulgt den? Nei. Jeg har derimot skrevet en bok. Eller fullført den. Eller ja… er det en bok? Det er et førsteutkast iallefall. Jeg begynte å skrive på førsteutkastet i april 2015. Og ja, har nå laget “førsteutkastet”.

Jeg skriver “førsteutkastet” fordi jeg vet ikke helt om “del 1” eller “bok 1” som det også kan kalles blir helt sånn… eller jo førsteutkast passer.

Det er en episk fantasy som jeg har jobbet med sammen med bestevenninnen min helt fra 2012. Og vi- det vil egentlig si jeg, i dette tilfellet- begynte ikke å ta historien helt alvorlig før i april der jeg faktisk så på det som en jobb og ville fullføre. Faktisk innså jeg nå at jeg ikke begynte å skrive kronologisk før camp NaNo juli.

Jeg kaller egentlig bare prosjektet for evighetsprosjektet, fordi det kommer til å ta en evighet å fullføre.

Uansett, jeg er stolt over at jeg har fullført “bok 1”. Ikke spør meg hvor lang den er, for jeg aner ikke. Jeg vet bare at jeg har skrevet gjennom et handlingsforløp.

Jeg har begynt på “bok 2” nå og har skrevet 13016 ord på 4 dager. Mest fordi denne delen er gøyere enn den forrige, tror jeg. Men ja, jeg får lage et eget innlegg om hele “evighetsprosjektet” om noen ønsker det.

Planen var jo egentlig å redigere NaNo-prosjektet og å skrive et andre utkast i februar. Det gikk ikke. Så det nye målet er at det skal skrives i neste camp NaNo og så håper jeg på å sende til forlag i Mai.

Jeg har veldig lyst til å skrive andre ting nå også, men jeg vet ikke helt hva. Evighetsprosjektet kommer til å bli prioritert den neste tiden fordi jeg nyter det veldig, men jeg har veldig lyst til å prøve meg på enda et teaterstykke, og så vil jeg skrive en novelle utfra en ide jeg fikk fra workshop’en. Jeg har også ide til en annen novelle-ting, men jeg får se.

Jeg får sette meg ned en dag og skrive andre sjangere.