Prompts

noteJeg snakket litt om prompts i det forrige innlegget mitt. Jeg synes prompts er utrolig gøy og de kan hjelpe skrivingen utrolig mye. Prompts kan være så mye. Et ord, en setning, et bilde, en sang. Jeg har flere pinterestboards som bare inneholder ting jeg kan bruke som prompts. Jeg hørte om ei dame som brukte email-titler i spamfolderen som prompts, noe jeg tror jeg vil prøve en gang.

Man kan ikke egentlig forvente at det dukker opp et mesterverk når man skriver utfra prompts, men nye kommer nok. Natt til i går hadde jeg en søvnløs natt der jeg skrev fjorten småting inspirert fra prompts. Det var kjempegøy. Noen av dem mener jeg også var veldig bra. De har iallfall potensial.

Jeg pleier å velge en prompt, sette en timer på 5 min, og så bare fri skrive. Kanskje får du kjempemange ideer og bare fortsetter i evigheter, eller kanskje du ikke får noen ideer, da er det viktig å bare skrive ord. Ikke legg for mye press på det selv, men bare nyt prosessen.

Så jeg vil utfordre deg til å skrive noe ut i fra en prompt, du kan finne deg en selv ved å søke på internett eller noe sånt, eller så kan du ta en fra en av disse to linkene: Really awfull writing prompts   <- på denne linken er favoritten min nr.9 btw. Eller så kan du finne en her: What should you write to day

Du vil også gjøre meg veldig lykkelig om du skriver en kommentar med din mening angående prompts, bruker du det? Hva synes du om dem? Kunne du tenkt deg at jeg kanskje startet med en i uken eller noe sånt, er det noe du er interessert i?

Og ja! Del gjerne det du skrev om du valgte å skrive litt.

Inspirasjon; MasterChef

Jeg tror at mange forfattere får spørsmål om hvor de får inspirasjon fra. Som om det er en dagligvare man kan kjøpe på butikken. Jeg har en venninne som ofte sier: “Jeg har ikke inspirasjon.” Selv er det ikke ofte at jeg har “inspirasjons-problemer” vanligvis er problemet mitt at jeg ikke gidder å skrive, eller at jeg ikke klarer å fullføre, eller at jeg har så mange ideer at jeg ikke vet hvordan jeg skal starte.

Jeg prøver å få inspirasjon fra det meste jeg kommer i kontakt med i løpet av dagen, jeg er som en liten svamp eller en vampyr. Suger til meg det jeg kan.

Jeg mener at det ikke spiller noe rolle om man vil slappe av med noe temmelig hjernedødt. Det viktigste er at det gir deg noe, en latter, ideer, en pause fra hverdagen. Enten du velger å se paradise hotel, fotball eller en eller annen teit tv-serie. Som skriver så kan man uansett si: “Research” når noen dømmer oss.

Jeg så ekstreme mengder MasterChef i desember etter at jeg hadde fullført førsteutkastet på boken i november, og et par noveller i desember, og så tok jeg meg en pause fra skrivingen. Jeg så rundt 5 sesonger av den amerikanske versjonen. Og jeg syntes faktisk det var inspirerende. Jeg spøkte med at jeg skulle skrive en bok: “What I learned about writing from watching MasterChef” eller noe sånn. Litt fordi regien på serien til tider er klein og man merker at det er iscenesatt. Likevel så liker jeg det.

Som karakterstudie, som inspirasjon til matbeskrivelser (ok, det er litt kleint, men ok) Og så fikk jeg ide til denne novellen. Den er spesiell og eksperimentell som det meste jeg skriver for tiden. Jeg leker meg i sjangere som jeg ikke er helt komfortabel i. Jeg ble også inspirert av noen av deltakerne i serien, og jeg har store planer om å basere en karakter på en av dudsa. Jeg vet ikke i hvilken historie det kan brukes til, men det kommer etterhvert.

En annen ting som har skjedd i livet mitt (gud, så dramatisk det hørtes ut) er at jeg har bestemt meg for å spise sunnere (gud, så originalt, det har jo nettopp vært nyttår) Så jeg bestilte meg en matkasse fra nettmat med oppskrifter laget av Mari Hult som driver vegetarbloggen. 

Jeg mottok en sånn boks og det vekket med det samme MasterChef-mysteryboxchallengevibber.

vegetar

Bildet er fra Mari’s blogg

Jeg er ikke veganer, vegetarianer eller spesielt flink til å lage mat så jeg gledet meg veldig. Dette innlegget er ikke et sånn produktpromoteringsinnlegg, men jeg ble positivt overrasket over at jeg faktisk klarte å lage noe som smakte godt.

Så stod jeg der med boksen i hendene og så for meg hvordan Gordon Ramsay ville ha skreket til meg. Jeg begynte også å fundere litt rundt dette med mat og funksjon. Jeg har ofte tenkt, mens jeg så showet, at de sløser med utrolig mye mat. Så tenkte jeg litt på hvordan det er med dyr og mennesker, og verdi og funksjon. Jeg valgte å ha dette litt i bakhodet mens jeg skrev novelle-tingen min, men jeg vet ikke om det kom gjennom.  Så ville jeg også ha MasterChef-strukturen bare fordi det er interessant å leke seg med strukturer.

Det er iallfall interessant å se på, hvor kommer ideene og inspirasjonen fra, hvor mange og hva slags tanker har man rundt ting før man starter, og hvor ender det hele opp.

Hvor finner du inspirasjon? Bruker du inspirasjon som unnskyldning for å slippe å skrive?

Hamlet

Hamlet av William Shakespeare

(tilleggsinnlegg til dette)

Sjanger: Tragedie

Utgitt: 1603

Hamlet er nok et av mine favorittstykker i hele  verden. Om du ikke vet hva det handler om så mener jeg at du har hatt alvorlige feilprioriteringer i livet ditt, men det er greit. Jeg skal lede deg inn på riktig spor.

Stykket handler om den unge prinsen av Danmark. Altså Hamlet. Faren hans har nylig gått bort. Onkel har har giftet seg med moren hans, og blitt konge, selv om det vanligvis ville vært Hamlet som var nestemann i rekken. Hamlet er naturligvis full av sorg etter tapet. En kveld finner han ut at faren hans går igjen. Gjenferdet kan fortelle at han, Hamlets far, kongen, ble drept av sin bror, Hamlets onkel, og nåværende konge. Hamlet legger nå ut på en jakt etter hevn.

Hvorfor elsker jeg dette stykket? Det er fantastisk. Det inneholder ekstremt mange morsomme elementer. Jeg får nesten latterkrampe gjennom stykket, og ikke fordi jeg har en morbid sans for humor, men fordi det er morsomt!

Favorittdelen min av stykket er der Hamlet blir kidnappet av pirater en stund og INGEN kommenterer det. Det er gull verdt.

Ellers så er stykket et ekte mesterverk.

Om du ikke føler deg komfortabel med replikker som:

“I never loved thee go get thy to a nonnery”

(dette er ikke et direkte sitat fra stykket, men close enough)

Stykket passer for: alle! MEN

-Jeg kan skjønne om dere vil ha en liten veiledning utifra hvor erfaren man er som leser:

Nybegynner-modus:

Du har aldri lest et teaterstykke før. Du har hørt om Shakespeare. Du vet at du har lyst til å lese noe. Du finner fram stykket og skjønner ingenting. Min anbefaling. For gudsskyld ikke les boka på et fremmedspråk. Jeg vet at det er fristende å lese den franske utgaven av Hamlet gjendiktet av Alexander Dumas bare fordi den er basically gay-fanfiction, men ikke gjør det. Les stykket på norsk. Det er bare pretensiøse snobber som synes at det er feil. Leser du det på norsk så les Andre Bjerkes gjendiktning

Føler du at du fikk litt mye ansvar nå så ville jeg bare sett Løvenes Konge. Den er basert på stykket og da kan du si at du har sett en Oscar-vinnende filmatisering av stykket. Historien er endret på. Løvenes konge er ingen tragedie. Men alle filmatiseringer og oppsetninger tar sine egne valg.

Ekspert-modus:

Kjør på! Les originalen fra 1603 om du får tak i den. Men jeg skjønner om du grunnet thee og thy-ingen, og ikke douchynessen til Hamlet, er litt nervøs for å lese dette stykket i original format. Mange av ordene som blir brukt har en helt annen betydning i dag enn de hadde for firehundre år siden. Jeg må jo si at jeg er glad i Shakespeare. Men ja, det kan være slitsomt å lese et språk som utgikk for flere hundre år siden. Det er langt fra  den moderne engelsken vi er så glad i. Så om du ikke føler helt for engelsk versjon så ville jeg lest Andre Bjerkes versjon.

Egentlig så ville jeg lest Andre Bjerkes versjon uansett. Leser du det på engelsk så kan du også lese hans versjon. Det er ikke noe problem å gjøre begge deler. Jeg har lest det på begge språk og jeg har gjort det uten å ta skade. Jeg har derimot lært veldig mye av det. Andre Bjerke må være en av de beste ordkunstnerene som Norge har vært velsignet med, iallfall etter min mening. Han leker seg gjennom stykket på en slik mesterlig måte at man nesten glemmer at stykket ikke egentlig er norsk.

Les Rosencrantz and Guildenstern er dead av Tom Stoppard i tillegg!

Er du ikke sikker på hvilken modus du skal velge? Prøv en mellomting.

Jeg har lest: “Brente barn skyr ilden”

En: Jeg vurderer å starte en “spalte” kalt: “Jeg har lest”. Der jeg sjokkerende nok skriver om bøker jeg har lest. Si i fra om dette høres ut som en god ide. Tenk nøye gjennom svaret. Dette er som the red pill/ blue pill- valget i Matrix.

To: Jeg leste nylig en artikkel kalt noe som “Gifts to give a writer”. Jeg husker den ikke helt, for jeg leste den før jul, så den kan ha hatt et annet navn. Jeg kunne ha lett etter den, men jeg er lat. Jeg leste den mest fordi jeg elsker gaver. Jeg elsker å gi gaver, jeg elsker å få gaver. Hovedpunktet i artikkelen var at man skulle gi en forfatter en review. Som er en god ide, i teorien. Det beste er å gi penger. Skriving er vanligvis ikke veldig lukrativt så om det du har å skrive om boken ikke er positivt så kan du heller gi penger.

Tre: Min venn Gresskar (namedrop) skal snart legge ut sin bok “Overmann” for lesing! Noe som er utrolig gøy og spennende! Jeg har gledet meg kjempelenge, helt fra jeg leste “Brente barn skyr ilden”. Derfor bestemte jeg meg for å gi Gresskar en anmeldelse av den første boken hennes. Jeg tror jeg heller skal kalle det for en review ettersom anmeldelse høres så kriminelt ut. Jeg hjalp nettopp søsteren min å skrive en romananalyse, så jeg kan liksågodt fortsette mens jeg er i ånden. Dette blir ikke en analyse, mest fordi analyse er teit. Ingen bryr seg om du tror at blå gardiner betyr et smertefullt indre, jeg mener det, lærere, INGEN BRYR SEG.

Jeg tenkte også at om jeg skriver om boken hennes nå, så har folk tid til å lese den før den neste! Dere må tilgi meg om det til tider skurrer litt på detaljene. Jeg leste boka i 2015, så jeg husker ikke alt 100%, men det går nok bra likevel.

Gresskar er en utrolig søt og flink forfatter, men hun er også en søt og flink venn. Jeg klager ofte til henne om mine prøvelser som skriver, og hun er alltid støttende, og motiverer meg videre. Ærligtalt så tror jeg at jeg hadde gitt opp flere ganger uten hennes råd, og jeg ville nok ikke skrevet halvparten av det jeg skrev i fjor uten noen av tipsene hennes.

Uansett, nok skryt, nå skal jeg være streng!

Stygt bilde, stygge gardiner, og flassende neglelakk- likevel er boka bra!

12494187_10154024786986677_1961281082_o

Brente barn skyr ilden av Maren Westlie Mathisen 

Boken ble utgitt i 2012 av forlaget:  Panthera Publishing Scandinavia AS

Jeg gledet meg veldig til å lese boken, og var kjempesjalu på en av de andre vennene mine som fikk boka og holdt på å lese den, så jeg kastet meg på nettet og bestilte min egen. Da jeg fikk den så hadde Maasen lest den ferdig, men det gjorde ikke noe for i løpet av de neste 24 timene så hadde også jeg lest den.  Maasen sendte meg noen meldinger mens jeg ventet på boka som sa noe som dette: “Duuu… du vet den boka til Gresskar…” “Eh… Gresskar altså…” “Gresskar er ganske sååå…” “JEG HADDE LYST TIL Å KASTE BOKA I VEGGEN OG SETTE FYR PÅ DEN!” “Jeg skjønner ikke helt at Gresskar som er så søt har skrevet en bok som dette.” (Jeg tror kanskje at Maasen også må beære Gresskar med en anmeldelse)

Handlingen utspiller seg i en fiktiv by. En litt shady fiktiv by. Den er hjemsøkt av kriminelle bander som er i konflikt med hverandre. Det skjer en rekke bilulykker med ungdommer. Vanlige mennesker lever livet sitt i stillhet, men hovedpersonen vår, Robin, er langt fra normal.  Hun tjener til livets opphold som lommetyv. Hun er ung, selvlært, isolert fra venner og familie, og trives med å gjøre en god jobb. Hun får i oppdrag å stjele en mobiltelefon og dette fører til at hun møter Ofelion Custordo, og the freak show.

Jeg elsker Ofelion. Jeg har en svakhet for det badguys, og selv om linjene er ikke er helt klare på hvem som er skurken i denne boka, så kan ikke noen påstå at Ofelion er en engel. Ofelion er smooth, han er smart, og han er manipulerende som pokker. Altså drømmemannen, i fiksjon selvfølgelig. I virkeligheten ville jeg vært skeptisk.

The Freak Show. Jeg vet at akkurat de tre ordene nå fikk deg til å tenke: “Oh hot damn, det er kult det.” Og ja, det er kult det! Ofelion har en litt merkelig hobby. Som Robin har han et ukonvensjonelt yrke. Han driver ganske enkelt et freak show. Tenk sirkus, men ikke helt. Det er en scifi-dystopisk-kirurgisk-twist på sirkus. Robin blir dratt inn i en verden hun ikke helt er kjent i, eller har kontroll på.

Stadig utover historien så kommer fortiden til Robin mer og mer til syne. Etterhvert så blir grunnen til bokas tittel: “Brente barn skyr ilden” klar.

Jeg beundrer måten Gresskar skriver på, og valgene hun tar. Hun var tross alt bare et barn da boka ble utgitt i 2012, okei, hun var 20, men det er ungt. Temaene, handlingen, karakterene er mørke og dystre, og det er herlig! Nesten alle karakterene kan bli sett på som “dårlige” mennesker. Det er sånn jeg liker det, karakterene er menneskelige. MEN jeg som akkurat som Maasen hadde øyeblikk der jeg ville denge boka i veggen og si noen nidord til kjære, søte Gresskar. Heldigvis så har jeg forståelse for at historier lever sitt eget liv, og at man ikke er en dårlig person selv om det man skriver noen ganger… ikke er helt bra.

Det som var så fint med boka var at jeg kunne sette meg ned med mine tanker på forhånd uten at det ødela den for meg. Jeg kan foreksempel ikke lese krim. Jeg har omtrent 98% av gangene jeg har lest en krimbok gjettet morderen og 90% av plottet i løpet av de første fire kapitlene, og det har gjort at jeg ikke klarer å lese krim. Kanskje burde jeg skrive krim, ettersom hjernen min tydeligvis ser sammenhengene så fort. Med denne boka derimot satt jeg meg ned og visste jo hva Maasen hadde sagt. Jeg hadde snakket en del med Gresskar på forhånd om boken, og likevel kom hvert kapittel litt overraskende på meg. Det var alltid noen uforutsette elementer der, og det gjorde det hele spennende. Det var også en bok uten det der klisset som jeg har blitt så vandt til i YA-bøker. Kjærlighetstull og seksualisering. Som er gøy til sin tid, men gud så forfriskende det var å ikke få det TRYKKET inn i fjeset. Her kunne jeg dikte mine egne forhold mellom karakterer og gjette hvem av de som hadde sex i lab’en til Ofelion. Okei, jeg skal ikke si at det ikke finnes drama i boka, for det gjør det, men det er en veldig fin balanse i boka, som vi alle kan lære noe av. Eller jeg kommer ikke til å lære så mye av det, for drama er det beste jeg vet, eller det er det beste jeg vet å skrive.

Synes jeg at du bør lese boka? Ja. Og er du min venn så skal du til og med få låne den av meg. Gleder jeg meg til å lese “Overmann”, gud ja. Det er tross alt en del år siden 2012. Det blir interessant å se hvordan Gresskar har utviklet seg som forfatter. Det er alltid sånn når man skriver selv at man leser en bok og så tenker man på forandringer man ville gjort, og hvordan man selv ville ha skrevet boken. Denne boka kunne ikke jeg ha skrevet. Derfor ble det så mye mer gøy å lese den. Du får selv si om du vil at jeg skal skrive om “Overmann” etter dette litt tullete innlegget så kan jeg absolutt forstå om du helst vil at ytringsfriheten skal bli trukket tilbake og at jeg ikke skal skrive noe om bøkene dine igjen.

Her kan du lese boka! 

Heil Hydra

I dag vil jeg fortelle om en skrivelek jeg deltok på i går kalt: the fifty headed hydra.

Om du  er usikker på hva en hydra er så skal jeg først vise deg bilde av en her.

Her i Disney-versjon, men ser ganske skremmende ut likevel

Målet med leken er at man skal skrive Fem hundre ord på fem minutter. Ettersom jeg sliter med å skrive 500 ord på 10 minutter så visste jeg at dette kom til å bli en skikkelig utfordring.

Dette var det jeg følte FØR jeg satt i gang.

Og så begynte moroa:

Tiden gikk. Svetten rant nedover ryggen min. Fingrene strittet i mot og hjernen forvandlet seg til grøt for hvert eneste ord jeg skrev.

Sånn følte jeg meg underveis:

Og etterpå følte jeg meg sånn:

Jeg endte opp med 323 ord. Selv om jeg ikke er sikker på at de egentlig kan kalles for ord. Her er en av setningene jeg skrev:

“brt out i gåri han la nopå  ny atmener frundt meg og detnne gange jjenmpert jeg meg ikke lps megn iol dlot han bare hokde rundt meg”

Den kan jo tolkes på flere måter… Nå prøver jeg å finne ut hva det egentlig er jeg har skrevet, jeg er ganske usikker… men jeg må kanskje dikte noe nytt, så det kan diskuteres hvor effektivt hydraen var.

Nå vil jeg utfordre deg til å delta i en femti-hodet hydra! (Må gjøres på eget ansvar ettersom den er belastende på både psyke og fingre.)